Fordi jeg fortjener det... Vil jeg si

I går varen dårlig dag, som i VIRKELIG dårlig :/

Stakkars Ida (min gode bachelorkompis) som nesten ikke turde snakke til meg tidlig på dagen, fordi jeg var så dårlig at jeg bare hadde lyst til å..Ja jeg vet faktisk ikke hva jeg hadde lyst til, for ingenting ville uansett hjulpet.

Mulig det er fordi vi nettopp har stilt klokken,og kroppen min er innstilt en time tilbake.

For jeg har merket meg at helt siden oktober har jeg trengt mer søvn enn ellers, og det å stå opp FØR kl7 er bare helt feil, da blir jeg ekstremt kvalm. Veldigveldigveldig også.

Og dette er ikke noe som har gjeldt frem til uke 12av svangerskapet, neida, i alle høyeste grad enda,i 30uke..

Så da jeg stod opp halv 8, og hadde sovet dårlig den natten, pluss at jeg tok en jerntablett..Så var gjerne en kombinasjonen som ikke fungerte.. I går morges.

Det begynte med at jeg måtte stoppe bilen etter å ha levert minsten i barnehagen, for rett å slett kaste opp, på parkeringsplassen til en matbutikk.

Bare ELSKER å ha publikum til akkurat det.

Så da jeg endelig kommer hjem, er det første jeg må gjøre å brekke meg i det jeg setter foten inn døren.

Deretter tusler jeg som en zombi opp i stua,klar for bachelorskriving, med kaffe-eimen sivende mot meg, som gjør at jeg bare brekker meg innvendig ganger5.

Jeg prøvde, virkelig prøvde å jobbe effektivt og godt, men alt jeg endte opp med var å skape skikkelig dårlig stemning, ikke fordi jeg var sur eller spydig, eller søt over noe som helst..Bare fordi jeg ikke klarte å fungere,og satt og så ut som om jeg skulle bite hode av stakkar herlige Ida.

Ikke kunne jeg spise eller dikke noe, for det hadde bare kommet i retur før det hadde nærmet seg spiserøret, for ikke å snakke om magesekken.

Og det å ikke få inn vått eller tørt gjør kvalmen verre, men å innta noe som helst ville fått fatale følger.

Men jeg måtte dessverre trekke meg tilbake å kaste opp flere ganger.. Selv om det ikke fantes smitt eller smule i magen.

Først i 12tiden kunne jeg innta en vannis, og to. Og etter det fikk jeg i meg et rundstykke.

Og det ble litt effektiv jobbing etterhvert.

Da kvelden kom, skulle jeg lage meg noe virkelig godt, fordi jeg ikke hadde fått inn noe, og fordi jeg følte at DET fortjente jeg.

Jeg disket opp (til meg selv, jaget samboer vekk, ville være alene).

Hjemmelaget potetmoseline, rødvinsaus, verdens beste hjemmelagede biffkarbonader og soppstuing! Og sukkererter til, det er snaddergodt.

Men, uansett hvor godet var så klarte jeg ikke å få inn noe særlig.

Det var bare en sånn dag i går.

Jeg la meg kl21, fordi jeg fortjente SØVN!