I dag er jeg visst høygravid

I dag er jeg 34 uker og 4 dager gravid, det er er 5 uker og 6 dager til termin, eller 40 dager, som er da en per definisjon er høygravid.

Så, yey! Høygravid, siste etappe, neste store etappe er vel selve fødselen.

Høygravid selfie

Jeg har prøvd å ta noen bilder i denne anledning, men mobilkameraet mitt er så elendig at bildene ikke skulle blitt lagt ut en gang, men så gjorde jeg det allikevel.
Blits i speil når det er lett skumring virket dårlig, så derfor ble det bare veldig kornete, men men. 

Den elegante gravide positur...

 

Så 40 dager igjen til termin? Hvor har tiden blitt av?
Dette er noe jeg har lurt på i hvert eneste svangerskap, hvor blir tiden egentlig av?
Jeg har ingen hast, det er vel derfor jeg føler tiden flyr? En hører jo så ofte at et svangerskap er så langt og tiden går så tregt, men jeg har aldri noensinne vært enig, og dette er fjerde gangen.
40 dager, mye skal fortsatt ordnes innen da.

Som nevnt tidligere så blir jeg veldig overasket om denne fjerdemann velger å komme FØR termin, jeg er nemlig ikke så sikker på det er en første gang for alt.
Fire-syv dager over termin, en gang da tipper jeg han komme, men kanskje han kommer seinere enn det også?
Spennende spennende.

Jeg har jo begynt å drømme om fødsel for fult, og jeg har lest ut en hel jordmorpensumbok på 700 sider iløpet av denne sykemeldingesperioden som har vart siden februar.
Bare fordi jeg syns det er såååå kjekt å lese sånn.
Det var ikke mye nytt å lære, men noe var det... Det største spørsmålet jeg sitter igjen med etter å ha lest den boka, er vel egentlig hvorfor i huleste ble jeg ikke operert etter min første fødsel? Og hvorfor fikk jeg ikke noe informasjon om alvorlighetsgraden av revningen jeg fikk? Eller hvorfor ikke noe informasjon i det hele tatt?  Jeg fikk god informasjon om revningen da jeg fødte mitt andre barn, men jeg mener jo det er litt seint å opplyse om revningen hele 11 år etterpå....
Men jeg har jo klart meg noenlunde godt, jeg var tross alt heldig i ettertid for jeg ble nå ikke inkontinent for avføring. Men andre men trenger vi ikke snakke om. Men slik er det med svangerskap og fødsel, en utsetter kroppen for en stor påkjenning og det er sjeldent det går helt tilbake som det var.

Sa ja.
Ellers går det greit her.
Jeg går faktisk på ferie i morgen, så nå ender min lange sykemeldingsperiode.
Selv om jeg egentlig er sykemeldt fram til permisjonstart 11 Juli, så ble det så mye kluss med jobb og NAV pga at vi skal en uke til Danmark. Så jeg tar heller ferie, ikke vits å lage for mye rot i et bakvendt system.

Eneste jeg sliter med er halsbrann, og det til gangs også. Den gjør at jeg nesten ikke spiser om dagen, så jeg har ikke lagt på meg et gram på 4 uker.
Det er litt problematisk akkurat det med maten om dagen.
Jeg kan ikke spise etter kl 18, og før det har jeg lite matlyst.
På kvelden blir jeg derimot veldig sulten og enormt tørst, men jeg kan hverken spise eller drikke.
Har prøvd noen ganger å drikke et glass vann før jeg legger meg, men har våknet at det kommer ut nesen!
Halsbrannen har definitivt blitt verre for hvert svangerskap. Såørs om ikke jeg skal operere den spiserørsbrokken på sikt, for halsbrannen begynner jo å plage en del når jeg ikke er gravid også.
Men det kan vel umulig bli så gale som det er nå?

Det var det den høygravides oppdatering.
40 dager til termin.
Pluss 11 kg, eller pluss 1 kg, alt etterosm hvordan en ser på det siden jeg tok av 1 kg rett før jeg ble gravid.
Ingen plager bortsett fra halsbrann.
Tisser overhodet ikke mer enn normalt som er 3-4 ganger i døgnet (mindre n sidne jeg får i meg sp lite nå).
Stabilt og uvondt bekken.
Sover som en stein om natten.
Ingen vann i kroppen, ingen elefant bein.
Lavt blodtrykk.
Litt kvalm, dessverre, men skal ikke klage på det.

Nå nyter jeg bare at det er sommer og at lillegutt skal bli helt ferdig så han kan komme til oss.
Men først får vi kjøpe den f'**** bilen da.