Da har endelig lillebror fått navn

Ja da var vi endelig kommet i mål med navn.

Navnet er nå offisielt godkjent av skatteetaten (siden det er de som tydeligvis styrer med det), og fødselsattest er rett rundt hjørnet.

Men før jeg deler navnet, så vil jeg bare si at det var så vanskelig, SÅ vanskelig å finne navn til gutt nummer 4. (skrevet om det tidligere HER).

Og jeg satt i mange måneder å trålte nærmest alle navnesider som finnes på internett, Norske, engelske, amerikanske, spanske, portugisiske, franske osv osv etc etc...
Jeg begynte ikke å se på navn før vi visste kjønn, det er et herk, så lenge man ikke vet navnet fast bestemt, så er det et herk, aldri noe jeg har syns har vært greit ihvertfall.
Vanskelig, til førstemann, og verre for hvert barn.
Kanskje hadde det vært lettere hvis det hadde vært jente? Jeg vet ikke og kan ikke annet enn å spekulere, siden jeg aldri har sett på jentenavn.

Jeg laget meg en liten liste, men den var veldig liten, og egentlig ikke noen navn der kunne jeg virkelig tenkt meg å kalle den lille.

Med unntak av et navn, men jeg ønsket å finne minst ET alternativ. 

Listen la jeg fint vekk og kikket på den inni mellom, for å se om noen av navnene vokste på meg.
Ikke misforstå, alle navna på listen likte jeg, jeg hadde jo funnet dem, men jeg ble ikke helt fortrolig med dem, ikke nok til å ønske å bruke dem (eller minst et av dem da).
For selv om man syns et navn er fantastisk, så betyr ikke det at man faktisk vil bruke det.
Navn jeg har likt før, som jeg hadde på listen til de andre guttene, ja de har jeg "likt"  istykker, jeg har allerede brukt dem opp, uten å i det heletatt kalle ungene det. De ble bare brukt opp av å stå på listen...

Så listen var ikke lang, et navn, med noen potensielle navn, hvis Dagfinn likte noen av dem... Eller hvis et av dem bare plutselig viste seg å være "navnet", for det kan skje, kikker du bare på listen mange nok ganger.

Men Dagfinn var aldri helt enig, vi liker tydeligvis ikke de samme navnene, men jeg vet ikke helt hvilke navn han liker, da han aldri har vist meg noen eksempler, langt mindre noen navneliste.

Så en dag, da jeg seriøst trålte 

Most Popular Names for Births in the United States 2014... 

Altså top 1000 jente og guttenavn i usa for 2014, så kom jeg over et navn.
Det var ikke det at det slo mot meg som "navnet", men jeg stoppet opp, dvelte, smakte på det, og skreiv det ned.

Så etter det, ble det to potensielle navn på listen.
2 som JEG virkelig likte best. Mange av de andre navnene sa jeg som sagt til Dagfinn, hadde han valgt et av dem, så kan det godt hende at gutten hadde fått det navet. Men ingen falt vist helt i smak.

Så da stod jeg mellom to navn.

Det som var viktig var at det passet med navnet på brødrene:

• Robin (Marcell)
• Julian
• Marco

Så ja til saken med hele innlegget.

Navnet vi til slutt valgte var Elian.

Et relativt ukjent navn, men samtdig kjent nok da det minner om Liam og Elias.

Så hvis du tenker "hm, hvordan uttales det da?" så er det ikke så fryktelig mye hokus pokus, hvordan vil du utale Elias? Eller Liam?

Det blir som det.
Elian, med trykk på iiiiiii-en.

Den amerikanske måten å utale det på er Ehl-ian, som i Elliot.

Så det var det.

Det andre navnet jeg stod mellom var Hannes, som en forkortelse av Johannes.
Det navet liker jeg skikkelig godt, og det har vokst på meg gjennom mange år, MEN jeg tror det er et navn mange må vende seg til, gjerne litt som tja, gjerne også Elian?

Andre navn på listen (for de som liker slikt) var:

Nicholas

Leo

Iben

Elijah

Det var andre navn også, men de fikk aldri helt gjennomslag.

Feks så liker jeg veldig godt Viljar og Tarald, men det passet ikke helt inn med brødrene.