onsdag 28. september 2016

Idag var siste gang jeg luktet pappa

Lukt er så mye, det får oss til å føle, tenke, oppleve... minnes.
Det kan trigge følelser, som lykke, glede, sorg, forventning, redsel, kjærlighet, trygghet, for å nevne noen få.
Det er noen lukter som kan direkte sette oss tilbake til en tid, eller opplevelse vi gjerne hadde glemt, eller bare ikke husker godt nok. Minnene kan bli veldig sterke når du kjenner en spesiell lukt.
Noen gode lukter som kan trigge gode minner og følelser er feks:
Lukten av nybakte rundstykker, nyslått gress, ny bil, nyfødt baby, sol på hud, mammas kjøttkaker og lukten av mennesker du er glad i.
Negative følelser og minner dukker opp på samme måte når vi utsettes for  lukter tilknyttet den gitte opplevelsen.

Lukt er viktig, men lukt kan ikke lagres i minne. 
Når du tenker på roser, så vet du jo hvordan roser lukter, men du klarer ikke lukte det, og du klarer ikke forklare det, godt nok. Det lukter søtt, og blomsteraktig og friskt, og for meg kjempegodt, da det er en av de beste luktene jeg vet om. Jeg blir glad når jeg lukter roser, jeg elsker lukten av roser.

Lukt kan ikke lagres i minne, noe jeg melankolsk har tenkt på når jeg har luktet på mine små babyer, alle har luktet forskjellig, og alle like godt.
Jeg syns det er så trist at lukten en dag forsvinner og plutselig husker jeg ikke lenger hvordan de luktet som små, herlige skapninger.

Vi har alle forskjellig kroppslukt.
Og lukten av pappa var for meg da jeg var liten, trygghet.
Jeg husker da han fulgte meg til skolen da jeg var liten, fransk skole på den tiden jeg ikke kunne fransk, det var egentlig ganske skummelt for lille meg.
Det var vanskelig å slippe hånden til pappa, for det var skummelt og vondt og, jeg følte meg så forlatt da han gikk.
Noen ganger gråt jeg og han tørket tårene mine med lommetørkleet han alltid hadde i lommen.
Etter at han hadde tørket tårene  mine, fikk jeg med meg lommetørkleet, og det gjorde ting mye lettere.
For det luktet av pappa, det var en trygg lukt.

Da jeg var liten, fikk jeg ofte sovne i mamma og pappas seng.
Putene deres luktet av dem, ikke parfyme, men dem.
Veldig forskjellige lukter, men begge veldig trygge.
Så jeg som var så mørkredd da jeg var liten, fant trygghet i å sovne i luktene til mamma og pappa.
Spesielt pappa sin lukt, det var sikkert knyttet til opplevelsen av skolen.
Men dette visste jeg lite om da jeg var liten, jeg bare følte og dvelte ikke så mye ved det.

Nå da vi har holdt på i leiligheten til pappa, så har det luktet veldig pappa.
Mye av lukten hang i klærne til pappa, og det var greit at Evy pakket de ned i poser til fretex, for jeg vet ikke om jeg hadde følt meg så vell med den oppgaven. Jeg hadde nok tenkt for mye, og blitt en liten pøl av tårer.
Til å begynne med luktet leiligheten veldig sterkt av pappa, og ihvertfall jeg har følt at han ikke har vært helt borte når jeg har vært der.
Men ettersom vi tømte leiligheten for ting, forsvant lukten litt og litt, til den plutselig en dag var borte.
Jeg husker veldig godt den dagen jeg kom inn i leiligheten og den ikke lenger luktet av pappa, det føltes fremmed å være der. Noe manglet.

Jeg har en ting hjemme som fortsatt lukter veldig sterkt av pappa, det er en vinterdress han brukte, og det er det siste jeg så han i da han kjørte fra huset vårt den 13mars i år, etter en veldig fin bursdagfeiring.
Han fikk med kake hjem, men glemte kakeboksen inne og han ropte inn at han hadde glemt den. Da sendte jeg sønnen min på 8år ut med den.
Jeg kikket ut på dem gjennom vinduet, jeg tror det er første gang jeg har sett etter ham da han kjørte avgårde, og det var det siste jeg så til ham... Og han hadde på seg den dressen.
Den jeg nå har, den som lukter så sterkt av pappa, enda.

Idag skal det komme en mann å hente dressen, og med den forsvinner lukten, og minne av tryggheten av pappa vil forsvinne med den. Jeg vet jo hvordan det er med lukter.
Men jeg kan uansett ikke ha en stor vinterdress hengende hjemme, en dag vil uasnett lukten være borte derfra også, det er ikke vits og jeg tror ikke det vil gjøre noe bedre.

Så i dag var siste gang jeg luktet lukten av pappa, for ingen luktet som ham.
Jeg skulle så gjerne ønske at vi kunne lagre minne av lukt og hente det fram når vi ville, akkurat som andre opplevelser.
Men det kan vi ikke.