lørdag 28. februar 2015

God, enkel eplekake

Jeg har mange oppskrifter på eplekake, men dette er den enkleste, og beste.
Oppskriften er enkel, men du kan jo prøve deg litt frem med å bytte ingredienser, eller tilsette noe.
Jeg har prøvd mye, men kommer fram til at den originale oppskriften i all sin enkelhet, er den beste.



 Oppskrift:

-100g smør
-2dl sukker
-2 egg
-3dl mel
-1ts bakepulver
-1dl melk

-2-3 epler (helst grønne, eller supre røde norske)
-sukker og kanel

Stek på 175C i 1 time.

Du kan sikker røre romtemperert smør hvit med sukker, men jeg gjør det enkelt, smelter smøret og avkjøler litt.

Begynn med å vispe sammen egg og sukker og tilsett tørt og vått om hverandre.
Smør en form å hell røren oppi.

Skrell eplene og rør bland dem sammen med  ønsket mengde sukker og kanel.
Putt dem så i røren. Stek.

Helt enkelt, og veldig godt.


fredag 27. februar 2015

Tok sin tid, dette sykdomsforløpet

Min bestevenn akkurat nå


Nå er det tre uker siden jeg fikk astmaanfall, og jeg blir stadig ikke bedre.
Har iløpet av disse ukene blitt bestevenn med fastlegen.. Og jeg er evig takknemlig for at jeg endelig har fått forstøverapparat til hjemmebruk, det er brukt mer enn flittig.
Hverr 4-6 time hele døgnet.

På søndag som var kjente jeg at det utartet seg, jeg har vært glad for at det kun har vært astma og ikke en infeksjon i tilegg, men nå kom det for fult.
Lungebetennelse.
Og på toppen av det så fikk jeg influensa, så jeg lå med 40 i feber og sov nesten i to døgn.
Feberdrømmene var heftige!

I går slapp feberen, og influensaverken i kroppen er så å si borte.
Men lungene har nok langt igjen til normalfunksjon.
Har jo tinn med ekkelt slim som skal opp, men klarer ikke hoste, for jeg føler lungene alvorlig talt sprekker.
Så når jeg får hosteanfall kommer tårene ikke langt etter, for gubban så vondt!

Tror bare jeg er heeelt utslitt akkurat nå.

Men har troen på at nå er det snart over!

torsdag 19. februar 2015

Fiskegrateng med makaroni

Fiskegrateng er undervurdert godt og ikke minst enkelt å lage.
Det lager seg så å si selv.
Det finnes mange gode fiskegratenger, men jeg syns denne, enkle er den beste.

Selv om det er makaroni i, s pleier jeg å ha poteter til med smeltet smør og en klatt rømme.
Rømme er alltid godt til fisk.



OPPSKRIFT til ca 5- 6 porsjoner
- 1 liter h-melk
- ca 4-5 ss smør
-ca 4-5 ss hvetemel
-3 egg
-1,5 dl ukokt makaroni
- 400 g hvit fisk (torsk, skrei osv).
-salt og pepper
-1/2 ts malt muskat
- litt buljong /grønnsak eller fiskebuljong)
- rasp/strøkavring
-(2dl ost)

Dette er min egen versjon av fiskegrateng, og jeg lager denne veldig enkel.
Jeg har ikke i ost i denne oppskriften, men det lar seg fint gjøre og smaker veldig godt, men jeg pleier ikke ha det i selv.

Jeg begynner med å lage den hvite sausen, smelt smør og mett med hvetemel.
Ha så i litt og litt melk.
Du må selv se an hvor mye melk du vil ha i, jeg bruker en liter,og vil ha sausen ikke for tykk, da blir gratengen tørr.
Bruker du frossen fisk (som jeg gjør), så kan du ha den litt tykkere, da det er mye vann i forssen fisk. Men du trenger ikke.

Kok opp sausen å ha i salt, pepper og muskat, og buljong. jeg bruker alpnaering sin buljong (kan kjøpes HER ), ingen buljong kan måles med den, den er magisk, koster litt, men til gjengjeld, magisk.
Bruk fiskebuljong om du ønsker mer fiskesmak, eller bruk grlnnskasbuljong. Jeg bruker grønsaksbuljong. 1 god ts av den.
Bruk annen type buljong om du ikke har denne, eller kutt sløyf den fra oppskriften, men det blir best med.
Ha i osten hvis du vil ha i det.

Ta gryten av varmen og rør inn ett og ett egg.
Ikke ta gryten over på varmen igjen.
Skjør opp fisk i passe biter og ha i sausen.
Hel så over den ukokte makaronien.
Dette er en grunn til at sausen ikke må være for tykk, for makaronien tar til seg en del væske.
Du kan koke makaronien på forhånd, du kan også koke fisken på forhånd, eller du kan gjøre det enkelt.

Hel over i ildfast form. Strø over strøkavring og ha over noen klatter med smør.
Steik på 180 grader i ca 40 minutter.

Passer godt med en frisk salat til eller påkost.
Kokte poteter med smør og rømme.
NAAAAM :D


tirsdag 17. februar 2015

Jeg har vært redd for å gå ut døren


De siste ukene har vært ganske vonde.
Jeg har holdt meg inne, ikke snakket med noen, ikke vært med noen, ikke svart på telefonen, ikke svart på meldinger.
Jeg har rett og slett vært redd for å gå ut av mitt eget hjem.

Redd for å bli for å møte hverdagen, men mest av alt redd for å møte kjente som skal stille enkle spørsmål om hvordan jeg har det.
Jeg vil ikke ha slike spørsmål, for jeg klarer ikke svare på dem.
Jeg har ikke hatt krefter i meg til å lyve det bort å svare enkelt "det går bra".
For det gjør ikke det.
Det gjør virkelig ikke det.

Først visste jeg ikke hva det var.
Jeg var så trøtt, så uendelig trøtt, hele tiden.
Jeg sov og sov og sov og sov enda litt til.
Og når jeg ikke sov så lå jeg i sengen og stirret i veggen, eller taket og tenkte helst ingenting.
Prøvde på tenke på ingenting.
Slik har den siste måneden vært.
Jeg har sovet, og stirret i veggen.

Etter et par uker med det og min totale angst for mennesker, så forstod jeg jo at dette var et spor jeg hadde vært i før, men det er lenge siden det har vært så intenst som det har vært den siste måneden.
Håpløshet  og tomhet er det som beskriver best hvordan jeg har følt det.
Og trøtthet, eller ikke trøtthet, men sliten, jeg har vært så sliten.

For et par uker siden så slo det meg hvorfor jeg føler det slik, det opplagte er jo at jeg igjen har kommet inn i en depresjon.
Men det var så voldsomt.
Det neste var å finne ut hvorfor?
Det er alltid en grunn, men det er ikke alltid lite lett å nøste opp akkurat hva det er.

Jeg nøstet.
Og jo mer jeg åpnet opp for å finne ut hva det var, jo klarer ble det og jo klarere det ble, jo mer mening ga det.
Familien min.
Fundamentet mitt.
Mine nærmeste, det ble bare for mye.
For mye problemer, for mye av alt som ikke er bra.
Og det er for mye som er så uendelig galt også.
Men jeg visste ikke hvor mye dette gikk innpå meg, jeg/vi har jo levd med det i flere år.
Men nå var det kommet til en vegg.
Jeg ble psykisk, mentalt slått i bakken.

Ikke mine barn og min samboer, men alt som foregår rundt oss.
Det tar aldri slutt. Og uansett hvor mye jeg distanserer meg, så er det ikke langt nok.
Jeg skriver ikke dette for å fortelle hva som er de aktuelle problemene.
Jeg skriver dette bare sånn at folk vet, hva og hvorfor jeg har vært som jeg har vært den siste tiden.

Det ble ganske ille.
Jeg fungerte ikke i det heletatt, og ble enda mer deprimert for at jeg ikke klarte å fungere.
Så i desperasjon på nettopp å prøve å fungere, å rydde å vaske hjemme, så prøvde jeg nettopp på det.
Uroen i meg var så stor at det kjentes ut som jeg hadde drukket 60 redbull.
Det ente med et alvorlig astmaanfall, igjen, og sykemelding.
Heldigvis så har jeg fått forstøverapparat hjemme så jeg slapp å bli lagt inn på  sykehus med det første.
Men det var på hengende håret.
Det var ikke så alvorlig som i høst, men det kunne fort blitt det, hadde jeg ikke begynt så raskt på medisiner som jeg gjorde.

Jeg sliter fortsatt med dette anfallet, det vil bare ikke helt vekk.
Og nå er det ikke så mye det at jeg ikke tørr gå ut døren, det er mer at jeg ikke klarer.

Jeg har den siste tiden tenkt på om vi skulle flytte vekk, nærmere familien til samboer, for å ha noen rundt oss, men eter at Dagfinn og jeg har diskutert det, så slo jeg/vi det fra oss.
Men det frister, og det har det ikke gjort før, tanken har aldri vært der.

Etter en måned så merker jeg litt og litt at energien kommer krypende tilbake.
Ørlite om gangen.
De siste to dagene har jeg ikke sovet på dagen.
Men jeg har lagt meg kl 7 om kvelden og sovet i 9-12 timer.
Jeg har sett de første vårtegn, noe som alltid gjør meg glad langt inni margen.
Jeg har fokusert på de små tingene, som er viktig når en er deprimert.
En kan ikke se det store og det hele, for da vil det være håpløsheten som dominerer.
Jeg har konsentrert meg om å lage middag på dagene, det ar vært målet..
Jeg har grått en 10literbøtte med tårer, minst.
Og det er et godt tegn, for når jeg klarer å gråte, så er jeg i bedring.

Så beklager hvis noen føler seg forsømt eller tråkket på av min oppførsel, jeg har bare ikke hatt rom til noe.
Men igjen som alltid, det blir bedre.

torsdag 5. februar 2015

Ovnsbakt feta med tomat, rødløk og oliven


Denne lekre retten er god som tilbehør til pasta, eller ost og vin, eller bare en god kveldsmat.
Jeg var veldig fornøyd med hvordan denne smakte.
Du kan så klart variere den hvordan du ønsker, kutte ut oliven, ha i hvitløk, krydre ikke krydre osv.

Best er den ihvertfall å spise rykende varm, for da er fetaosten myk og bare herlig.

OPPSKRIFT:

-1 pakke feta for du deler i plater (kan bruke terninger også)
- 300g cherrytomater
- 1 rødløk
- Så mange grønne oliven du ønsker
- litt olivenolje
- salt og pepper
-1 ss hvit balsamicoeddik (kan sløyfes)

Du kan også ha i:
- Et par fedd pressede hvitløk
- Frisk/tørket oregano/timian


Jeg hadde den enkel, uten krydder og hvitløk.

SÅ gjør du:
Skjær fetaen i 2-3 plater og legg i bunn av en ildfast form.
Bland alle øvrige ingredienser i en bolle og ha så over i den ildfaste formen.
Stek i forvarmet ovn på 200C i 15 min.

Server med ferkt brød eller kjeks.