fredag 28. februar 2014

Endelig litt medgang, den er hjertelig velkommen

De siste årene har vært temmelig harde. Jeg legger ofte skjul på hvor hardt det har vært, nesten alltid faktisk.
Men nå om dagen, de siste ukene, har vært veldig tøffe.
Jeg har nådd et metningspunkt, et metningspunkt for problemer, jeg spyr av problemer, og er irritabel til tusen.
Jeg er rett og slett i et svært dystert humør om dagen, hvor jeg syns alle rundt meg bare er teite, og egentlig bare vil være inni min egen lille hule.
Satt på spissen.

Egentlig så vil jeg bare det skal bli sommer, syns denne "ikke"vinteren har vært lang.

Men idag fikk jeg en beskjed som gjorde ting litt bedre, selv om det bare er en ting, så lettet det så veldig på tungsinnet.

Minstemann har ENDELIG kommet inn i den barnhagen vi ønsket. Barnehagen han stod på 60ende plass på venteliste til i fjor.
Barnehagen ligger rett ved siden av barneskolen mellomste begynner på i august.
Så glede over alle gleder, hverdagen kan bli litt enklere fra august av.

Dette betyr at eg faktisk, hvis jeg vil, kan finne meg en vanlig 100% stilling og ikke må jobbe natt.
Bare tanken på at jeg har denne muligheten er utrolig.
Jeg kommer ikke til å slutte i min nattstilling med det første, men jeg kan, hvis jeg vil.

Og det som er så utrolig med denne nyheten, er at jeg ikke hadde ventet at minstegutten skulle få barnehageplass i området, alle minst førstevalget.

Ååå, bare tanken på å slippe å kjøre gjennom hele byen i rushtrafikk morgen og ettermiddag er ubeskrivelig.

Nei dette var bare fantastisk!

Når ungen rett og slett ikke vil sove. Hva gjør du?

 Ja, jeg lurer nå.
Fra han la seg ikveld kl 19 og fram til midnatt, har han våknet 11 ganger, det er mer enn to ganger i timen.
Og jeg kan garantere at det ikke blir bedre iløpet av natten.
Om jeg er pessimist? Nei, men etter 21mndr  som han nå er, han han ikke sovet rundt en eneste gang, ike EN enste gang, og det lengste han har sovet i strekk er 5 timer.. Juhu! Hadde det bare vært når vi sov, så hadde det vært ok, men ikke mer enn ok heller.
Men det er ikke det, de få gangene han har sovet i rundt om 5 timer i strekk, er fra han legger seg og ut over, så sånn ca fra 19 til midnatt, etter det, ja da har det vært romstering i sengen, hyling og grining, og oppvåkning minst en gang i timen ,og på det meste (som blir oftere og oftere) Hvert 10ende minutt.
Og jeg skriver dette med ingen som helst overdrivelse.
Hadde jeg overdrevet, hadde jeg sagt at han ikke sov i det heletatt, men det er pokker meg rinelig nær sannheten det også.

Nå er jeg frustrert, jeg har vært det lenge, men nå er jeg skikkelig tom for ideer og frustrasjonen tar noen gang totalt overhånd.
Jeg føler livet mitt består av nattevåk og en totalt fravær av noe som kan kalles døgnrytme.

Jeg skrev tidligere at vi var hos legen og fikk sovemedisin til ham, noe vi prøvde med forsiktighet, men etterhvert nesten noe som kan minne kraftig om desperasjon.
De første nettene sov han tålig greit, med kanskje 3-4 oppvåkninger, men effekten ga seg fort, så vi prøvde ikke så lenge i strekk, men har det til nødstilfeller... Av og til virker det litt, av og til ikke.

Dette er mitt tredje barn med søvnproblemer, og jeg har søvnproblemer selv, så kanskje er det noe i genene, jeg vet ikke.
Jeg vet virkelig ikke.

Og jeg skal kutte det kort, jeg har fra tidlig start innført alle forholdtregler for at han skal sove.
Jeg har lært av feil og mangler, men det har bare slått totalt feil ut.
Så det er ikke mangel på prøving, eller vilje, det er ingen feil her.
Ungen har bare problemer med å sove.
Vi er slitne.

Da jeg var hos legen, anbefalte hun på det sterkeste, ja det var nesten som hun ikke ville gjøre noe før jeg hadde lest "Sov Godt!" av Karin Naphaug.


Jeg kjøpte boken da, og tenkte som så at det ikke var mye nytt i den.
Og jammen  hadde jeg helt rett i det.
Men måte på jernhånd da og viljekamp og jernhåndstyring det skal være over disse ungene i boken.
Skrik til du sover, vel, forenklet fortalt ihvertfall.

Vi har prøvd, men det bare fynker ikke.
Han han har en vilje av stål, og første gang vi prøvde var han hes og stemmeløs dagen etter.
Er det noe bra? Jeg kan ikke forstå at helsestasjoner og leger kan anbefale denne boka blindt! Da har dem ikke stått i slike situasjoner som denne er.
Hadde de det så hadde de nok meldt oss til barnevernet for barnemishandling.
Guten vær skreik seg syk til halsbetennelse.
Det var selvfølgelig etter en natt bare.
men du skal ikke gjøre som står i boka hvis ungen er syk.
Så det var den bråstoppen.
Alt vi hadde oppnådd var en forskremt og syk unge som klamret seg til meg de neste ukene.
En unge som plutselig fikk seperasjonsangst i barnehagen, en glad og livlig gutt som var syk og redd.
Men han ble jo frisk selvfølgelig, og skrekken har sluppet taket nå over tid.
Men djisiis, jeg vet ikke jeg, det gir ikke akkurat mersmak.
Dette skal visst være verre for foreldre enn barna,men helt ærlig så tror jeg ikke på det. Ihvetfall ikke i dette tilfelle.
Kanskje går det bedre hvis vi prøver en gang til?
Men vi prøvde dette på mellomste gutten også, han endte også opp med en vannvittig seperasjonsangst i lang tid.
Så hvem er det best for? Er det bra for noen?
Tydeligvis dem det hjelper for. Men seriøst, man kan ikke dra alle under en kam!!!
En ting kan umulig virke på alle, til og med i forskningen har man tilfeller som faller utfor, intaget som bekrefter regelen.
Kanskje mine unger er nettopp disse untagene?
For det skal ikke stå på prøvingen hos oss.

 En ting har vi ihvertfall klart. Det er å f ham til å sove i sin egen seng.
Han har alltid egentlig sovet i sengen sin. Men det var en periode hvor han bare skulle oppi til oss i 12-1tiden. Vi brukte denne "skrike-metoden" på dette, og etter to kvelder så var det gjort, han sov i sengen sin.
Så metoden virker halvveis på ham.
Men, jeg mistenker at han har søvnproblemer, jeg kan ikke tenke meg at å følge denne boken på noen som helst måte skal hjelpe mot hans søvnproblemer.
Jeg våknet også hyppig da jeg var liten, og gjør det enda, det var ikke noe ønsket eller ønsker nå i dag.
Men hvis han er der, så vet jeg ikke om det å la han skrike seg gjennom nettene vil gjøre noe bedre.

Og jeg har sagt det før, og sier det igjen, jeg er ikke noe tilhenger av denne metoden, men er man desperat nok så må man nesten forsøke.

Neste gang jeg har langfri og han er skikkelig helt frisk, ja da skal jeg sette alle kluter til for å prøve å få en ordning på denne sovingen.
Går det ikke.. Ja så forsvinner boken rett i peisen ved neste kuldegrader.
Flaks for ham at han er så utrolig søt og grei unge på dagtid. For DET er ham, en nydelig herlig gutt. Det skal ikke stå på det ihvertfall!





torsdag 27. februar 2014

Verdens beste lapper

Verdens beste lapper er de mamma lager.

Lapper:
3egg
1 kopp sukker
2 kopper sur melk
3 kopper hvete mel
11/2 ts. natron.

 Sukker og egg piskes lett sammen, ha resten oppi  til en litt tykk røre.
La svelle litt før du steiker.

onsdag 19. februar 2014

Mine TV- serier, del 2

Med "mine serier" mener jeg tv-serier jeg ser på, eller har sett. Noen liker jeg, noen elsker jeg, og noen hadde jeg strengt tatt ikke trengt å se.
Jeg har laget et innlegg om "mine serier" tidligere, den kan du finne HER.


The Borgias
The Borgias (2011-)
Handlingen er lagt rundt pave AlexanderVI i Italy 1492. Serien starter med valg av ny pave og spinner rundt intriger og hevnplott, familie, kjærlighet, utroskap osv..
Hovderollen har Jeremy Irons, og han passer perfekt inn til denne rollen.
Jeg liker serien veldig godt, og jeg kan anbefale den til dem som liker typisk overnevnte ting.
Og vel, kardinaler er jo stilige. Og her er det mange av dem.

the 4400
The 4400 (2004-2007)
Mennesker har forsvunnet spørløst gjennom alle tider. Her dukker 4400 av disse opp samlet på helt mystisk og uforklarelig vis.
Mange av de som dukker opp har uforklarelige evner, som telepati, evne til å helbrede andre, evne til å rette opp kromosomfeil hos ufødte barn, få planter til å gro der det er umulig, høre hva andre tenker, få mennesker til p si det en ønsker, superkrefter, se framtiden, og fortiden  osv.
Serien hører vel til X-files sjangeren.
Jeg likte denne sieren, den var fengende, men det var ikke før ut i andre sesong jeg virkelig ble hektet.
Fin avslutning på serien.

Dollhouse
The dollhouse (2009-2010)
En relativt kort serie med kun to sesong og 26 episoder. Skulle ønske den hadde vart lenger da jeg virkelig elsket denne serien,men slik det gikk hadde det vært feil å laget videre på den, handlingsmessig så var det greit den sluttet der den sluttet.
Hovedpersonen her er Echo.
Echo hører til the dollhouse, en bedrift som "leier" ut emnnesker til enorme summer.
Det som er spesielt er at disse dukkene de leier ut kan være akkurat det du ønsker de skal være, en kone, en avdød datter, en hore, en leiemorder, en super etterforsker, en elsker/elskerinne, et geni.. Alt mulig.

Dukkene er mennesker som gjerne vil flykte fra virkeligheten eller av andre grunner vil forsvinne i noen år, de har 5 årskontrakter, 5 år som totalt blir slettet fra deres hukommelse, for dette får de selvfølgelig mye penger og trenger aldri jobbe mer i hele sitt liv.
Personligheten deres blir fjernet helt (men de får den tilbake når kontrakten går ut), og nye personligheter blir lastet inn med alle de egenskaper de treger for et oppdrag.
Mellom oppdrag er de bare tomme følelsesløse skall av mennesker , derav the dollhouse.

Selv om serien kan høres rar og litt vel science fiction ut, så elsket jeg den, det er en av de beste seriene jeg har sett. Og jeg grått noen bøtter med tårer gjennom de siste episodene.
Call the midwife
Call the midwife (2012-)
Jenny, en nyutdannet jordmor søker jobb hos et nonnkloster i fattigste del av London.
Selv er hun helt uvitende om menneskers lidelser og fattigdom som hun finner i denne delen av byen.
Hun bretter opp ermene og blir en super dyktig, empatisk, ikke bare jordmor, men også sykepleier.
Handlingen er lagt til 50-tallet og er laget ut av memoarene til Jennifer Worth.
Verdt å se, koselig, underholdende, og noen tårer fattigere.

Breaking bad
Breaking bad (2008-2013)
Til forskjell fra mange andre, så måtte jeg slite meg gjennom store deler av denne serien.
Jeg likte ikke første sesong, og det var først i slutten av andre sesong jeg begynte å syns litt om den i det heletatt. Kanskje fordi jeg da kjente karakterene så godt? Kanskje fordi det faktisk ble litt spennende, kanskje litt av begge deler pluss andre ting.
Fortsatt syns jeg ca 30% av serien er reint ut flaut å se på, det kan være hovedpersonen som tramper rett oppi det, ting som blir sagt og gjort, eller ikke sagt og gjort. Så er det mange prosent med lange monologer som virkelig kunne vært kuttet. Om ikke i sin helhet, så kuttet drastisk ned på.
Og ja, jeg syntes det var kjedelig, lenge. Men tredje sesong likte jeg godt. Og siste sesong var sånn så som så.
Men jeg måtte jo se slutten når jeg først hadde begynt.

Og for de som ikke vet hva serien handler om, så er det en middelaldrende mann som får diagnose lungekreft. I USA er det dyrt å bli syk, og hverken han eller hans gravide kone tjener godt nok til å dekke utgifter til sykhus. Ikke bare det, skal hovedpersonen først dø, ønsker han å sørge for at kona og barna får et godt liv uten ham.
Så han tyr til drastiske midler. Han er utdannet kjemikker, en svært dyktig, og bruker evnene sine til produsere methamfetamin... Men mye blir ødelagt på vei til toppen, og gjennom hele serien så er det et spørsmål som jomer klart og tydelig i hodet (mitt hode ihvertfall) "er det verdt det?".

Bra produksjon, for alt i verden, men jeg kommer ikke til å benke meg foran tven for å se denne en gang til.


Ornage is the new black
 Orange is the new balck (2013-)
Piper havner i fengsel for en forbrytelse som ble begått for mange år tilbake. En forbrytelse hun ikke en gang visste hun var tatt for.
Hun må nå en gang sone dommen, og det kan vell trygt siees at hun ikke er egnet for fengsellivet.. Ihvertfall ikke i begynnelsen, men alle kan tilpasse seg.

Interessant serie, men jeg tror ikke jeg kommer til å se sesong to, den var rett og slett ikke så fengende.
Men jeg kan på et vis forstå hvorfor folk liker den.
Revenge
Revenge (2011-)
Denne serien syns jeg bare var helt rå.
Den var ikke det jeg ventet, men jeg er ikke sikker på hva jeg hadde ventet, kanskje noe litt overnaturlig?
Men dette er så langt ifra overnaturlig, bare rett og slett jordnære hevnintriger.
Et genialt plot!

Som serietittelen sier, så dreier  hele serien seg om å hevne en svært tragisk og forferdelig, urettferdig og direkte ondskapsfull hendelse.
Den som skal hevne er En ung kvinne ved navn av Emilie Thorne, eller så gir hun seg ut for å hete, i virkeligheten har hun et helt annet navn, men hadde hun brukt sitt egentlige navn hadde alle visst hvem hun var. Alle.
Hevnen omhandler svært mange mennesker, og hun plukker dem en etter en, og sparer det beste til slutt, men det krever mye av henne, kanskje en mulighet til noen gang leve et bra liv?
Men det er ikke viktig for henne.

Hun har alle midler for å lykkes som en av verdens rikeste kvinner, beste kompis som er verdens mest kjente datanerd og venner i innerste sirkel av de hun skal nå, hun har årelang trening i kampsport og godt på vei til å bli en ekte kriger  og hun har en evne til å gjemme sitt hjerte og sine innerste følelser, for alle rundt seg.Hun er manipulerende som ingen andre, og hun gjør det med et søtt smil om munnen så ingen aner at det er hun som sår trøbbel i paradis.
Hun er elskelig og søt, nydelig og karismatisk, smart som få og så uendelig badass.

Men selv om hun har alt det som skal til, så er det ingen lett vei hun har valgt. for de hun skal "ta" er selvfølgelig også blant de 1% i verden, med nok penger til å mette flere nasjoner et helt liv.
Og det er klart de har midler og utspekulerte som kråker selv.

Svært bra serie som jeg ønsker aldri slutter

-------------------------------------------------------------------

Det var det for denne gang, kommer vel ny oppdatering mot sommeren tenker jeg :P

tirsdag 11. februar 2014

Siste dag før duste dritteksamen

 Årh...Siste øvingsdag.
Nå har jeg sittet i 2 uker i strekk med statistikk, og jeg kunne sikker sittet det dobbelte for å få inn det jeg trenger.
Jeg har valgt å ta dette som en repeteringsdag, selvom jeg har et par ting (multippel regresjonsanalyse og logistisk regresjon) som jeg ikke helt klarer å skjønne helt til punkt og prikke enda, og det er ikke sånn at det går ann å pugge, det må forstås.
Så nå ha jeg lært myyye om statistikk, og litt om det jeg ikke helt forstår.
Jeg har lært meg formler og utregninger, og tolke tabbeler og jeg har lært alle disse flotte statistikkordene.

Nå håper jeg bare at det sitter til morgendagen, og at jeg klarer å forklare med de rette ordene på de rette plassene og at jeg bruker de rette formlene og at jeg fortsatt er venn med kalkulatoren når det gjelder.

Jeg tror det er første gang i historien at jeg overhode ikke føler meg klar til en eksamen. Og det er ingen god følelse, plutselig forstår jeg de som har skrekk for eksamen og ikke får sove natten før.
Ikke det at jeg tror jeg ikke får sove, for er det en dag jeg virkelig sover godt, så er det dagen før eksamen (og etter at jeg har jobbet nattevakt).

Bære eller briste, her kommer jeg!
Imorgen er dagen, la oss hpe jeg slipper å ta denne om igjen, det er vel en første gang for alt!
(jeg regner ikke med stryk i legemiddelregning, det var ingen eksamen egentlig, en prøve, en test..Vi fikk ingen karakter, bare stått, og ja, jeg har tydeligvis stått :P)

mandag 10. februar 2014

En veldig enkel dessert


Noen ganger når jeg får veldig lyst på noe søtt, men overhodet ikke har noe som ligner søtt i hus, bortsett fra rent sukker, så lager jeg dette.
Gitt at jeg har har det jeg trenger selvfølgelig.

Dette er en veldig enkel dessert som du kan lage på 5minutter, kanskje mindre til og med.
Den er god, men ikke den beste.

Det du trenger er:

  • fløte
  • sukker
  • vaniljesukker
  • litt kokt ris
  • frukt, gjerne banan, appelsin, kiwi eller jordbær, men ta det du har lyst på, eller det du har.
Jeg kan ikke gi noenmål på disse ingrediensene da du må tilpasse dem etter smal selv, og etterhvor mange som skal ha.
Jeg pleier å ta en pakke fløte, tilsette sukker og vaniljesukker og piske til krem, jeg smaker til kremen mens jeg pisker.
Tilsett litt avkjølt kokt ris, ikke for mye, da det plutselig smaker utpreget kokt ris (dette er en typisk restedessert, å bruk resteris etter middagen, altså middagsris, ikke grøtris).
Hakk frukt og tilsiset.
Jeg pleier å ha en stor appelsin eller to bananer.
Men det er også godt å ha forskjellig frukt oppi.

søndag 9. februar 2014

Morsdag 2014

 Gratulerer til alle morer der ute.
Men spsessielt gratulerer til de morene som er gode morer, eller egentlig så vil jeg kun gratulere de som er disse gode mødrene, dere andre, skam dere.
Hva som gjør en til en god mor er ikke penger, eller de flotteste klærne, eller at barna får nok mat i seg, eller har nok leker. En god mor lar ikke barna gjøre som dem vil, eller lar være å kjefte og sette grenser.
En god mor er en mor som er der for barna sine, gir dem kjærlighet og omsorg, som har dem i hjerte sitt alltid.
Hun setter dem først, alltid.
Og  gjør det som er best for dem.
Selv om det noen ganger krasjer med hennes egne planer.
Hver mor er unik, som hvert barn er unikt.
Men hver mor bør være en unikt god mor for sine barn, ikke bare unik.
Det tenker ihvertfall jeg og det å være mor.


Når det er sagt så vil jeg si at mamma er den beste moren jeg vet om.
Og det er sånn det skal være, vi skal helst syns at vår mor er den beste.

Hadde mine barn ønsket seg annen mor en meg tror jeg at jeg hadde følt meg som den mest mislyete personen i verden.




 Jeg mener ikke at en mor skal være perfekt, og at en skal etterstrebe noe en ikke klarer.
En kan være en god mor selv om man sliter, om man har problemer, om man er syk, eller om man ikke kan gi barna sine de de ønsker av materielle ting.
Barna kan fortsatt tenke at du er verdens alle beste mamma.

Jeg har selv måttet ta noen veldig vanskelige valg i livet når det gljaldt mitt barn, min eldste sønn.
Det var på en tid jeg var mildt sagt svært ustabil, jeg sleit med tunge depresjoner og økonomiske problemer, disse to tingene var en ond sirkel i mitt liv den gangen.
Jeg valgte den gang å reise bort og etterlate min 6år gamle sønn hos faren.
Det høres fælt ut, men det er er det beste, og det vanskeligste valget jeg har gjort.
Og selv om jeg ville ta ham med, så hadde det vært det motsatte av å være en god mor.
Jeg valgte stabilitet for ham, istedet for ustabilitet.
Andre den gang trodde kanskje jeg ønsket å følge en drøm, mens det jeg visste og håpet jeg gjorde var å bygge en mer stabil framtid.
Noe jeg virkelig klarte, hadde jeg ikke gjort dette, hadde jeg ikke reist bort de 3 årene, vet jeg med sikkerhet at jeg aldri hadde klart å stable meg på beina.
Det ble mye reising for meg, nesten annenhver helg og var vi sammen.

Selv om jeg vet i mitt hjerte og alltid vil være sikker på at det var det rette valget i den situasjonen jeg var i, så vil det alltid gjøre så utrolig vondt å tenke på at eg reiste.
Jeg vet også at han syntes det var svært vanskelig den gang, det skulle bare mangle.
Men jeg kunne ihvertfall etterhvert gi ham mer trygghet og stabilitet.

Noen ganger vil det å være en god mor føre til at du må gi slipp på barnet/a.
Noen ganger er det beste å se at barna kan ha det bedre hos andre, selv om det er vondt for deg og kanskje de også, men å være en god mor vil gjøre voksne valg med barnas beste i tankene, ikke seg selv.
Nå når han er blitt en ganske så stor gutt, en ung mann faktisk, har vi snakket mye om dette.

En god mor vil se sine begrensninger, og ta gode valg.

Det er ikke alltid lett å være en mor, enda vanskeligere å være en god mor, og en perfekt mor er vel umulig, da mødre tross alt er mennesker og ikke superhelter designet i et laboratorium (selv om barna noen ganger gjerne tenker akkurat dette).

Men alt dett er mine tanker om å være en god mor.
Kanskje dere er uenige.




Litt fakta om morsdag:
  • Morsdag blir feiret på forskjellige dager i hvert land i verden.
  • Har sin opprinnelse i USA.
  • Første gang morsdag ble feiret var 12 mai 1905 i USA.
  • Det tok 37 år å få satt i verk nettopp denne dagen. Fra tanken til selve dagen var et faktum.
  • Den første norske morsdagen ble feiret i Bergen 9 februar 1919.
  • Tanken bak morsdagen var en frigjøringsdag, som en husmor stod bak, selv om mange tror at det startet som en kommersiell dag. En dag hvor butikker vil tjene penger. 

Til slutte, et bilde tatt av min minsnte gutt og meg idag morges.

Gratulere med dagen alle superhelter :)

lørdag 8. februar 2014

Tema: Glitterfest

 Hver mars har jeg en temafest i anledning min bursdag.
Det er ikke en bursdagsfeiring, men det er en god anledning (og unnskyldning) til å samle folk til fest.

Hvert år et tema ja, ifjor var det maskerade (maskeparty) (kan ses HER).
En sommer hadde vi fargeparty, det var kjekt, da trakk jeg en farge som hver skulle ha på seg (kan sees HER).
En gang hadde jeg som tema at alle skulle kle seg ut som noe på samme forbokstav som deres navn begynte på (Kan sees HER).

Evy, samboeren til bror min, har også slike temafester rundt sin bursdag (mon tror vi sitter å kokilurer hvilket tema vi skal ha hver gang)
Her er noen av hennes:
20-tallsfest
Vampyrfest

Så, dette året skal jeg ha tema:glitter.
Men dette blir ihvetfall ikke noe bursdagsfeiring, for den skal jeg ha seinere i år, i sommer en gang, og da skal det være et ganske annet tema. Og det kommer jeg tilbake til.
Hvorfor ta det i en togang?
Jo, jeg har bursdag i mars, og ønsker å ha en liten fest da. Men siden jeg blir 35år iår (og aldri fikk feiret skikkelig da jeg fylte 30år), så skal det feires denne gangen.
Min mor blir 55 og min tante blir 45, så vi slår sammen, og da må vi ta en dato litt midt imellom alle oss.
Altså i sommer en gang.

I en glitterfest, slik jeg tenker ihvertfall, står du ganske fritt.
Du kan gjøre lite utav det, eller du kan ta det heeelt ut, med overdådig glittersminke og den ultimate paljett kjolen mens dy tripper rundt på høyhelte bingbling sko, men kan jo komme i en paljettdress :o
Tviler på det blir så mange paljettdresser.

Under har jeg lagt til litt glitrende eksempler.



Glitter rundt øynene er jo en enkel og fin måte å pynte seg til glitterfest.

En kan jo ta det som et lite karneval, påmalte glittervinger og shimmermaling i ansiktet.

Eller en kan gjøre det enkelt med en glittertopp.

Har du feks en flott glitterkjole så er jo det perfekt.

En enkel genser/t-skjorte med et glittermotiv? Her den berømte og snart oppbrukte barten, i glitter. Herlig.

"Diamanter" på lange falske øyevipper er jo elegant.

En rimelig stor glittersløyfe er jo en god dose glitter det.

.. Eller kanskje en skal inrømme at en er glitter junkie?

Glittersminke. Det er bare fantasien som setter grensene her. 


En søt glitterbøyle, kan jo tas av etterhvert.

Hat! Yey!

Glitterskjorte for mannen. Blingbling!
Og glitterslips til hatten er jo fint.

Det er ganske mange kjoler med glitter og skimmer og paljetter og jeg vet ikke hva.


Jeg sa det før, fantasien... Her har du vek meg. Fjongt.

Men det kan vel blir for mye glitter også...

..Eller for lite? Eller var det for mye her også kanskje? 

torsdag 6. februar 2014

"Hverdagsglimt"


Jeg har som nevnt tidligere, 4 blogger.
Tidligere har jeg skrevet om "Mat for små mager", om handler om hjemmelaget mat for små og litt større små, den kan du finne HER.

"Hvaerdagsglimt" er en annen blogg jeg har hatt en stund nå.
Det er en enkel blogg, her finner du ingen reklame, ingen innlegg om alvorlige temaer, ingenting om fjas eller glam, ingen lange oppskrifter, ingen lange utbroderinger om familie eller baby, eller graviditet.
Det er enkelt og greit en blogg om glimt fra en hverdag.
Noe eller noen som deler øyeblikket med dem.
Det kan være noe stort som skjer, alt ettersom hva dagen byr på.
har hendt den dagen, eller det kan være noe lite.
Et bilde og litt tekst hver dag.

Selv liker jeg veldig godt akkurat den bloggen, den er enkel, enkel å lese og enkel å drive.
Ikke så tung som denne, den krever ikke så mye, hverken av tid, eller dypdykk i seg selv, og krever ikke de store utleveringer.
Jeg syns jo selv den er direkte koselig.

Du kan finne den HER, hvis du er interessert.


mandag 3. februar 2014

Nå er det bare eksamenslesing det går i

 Eksamen er rett rundt hjørnet, og jeg har ikke akkurat stållkontroll på pensum.
Men det går stadig fremover, i små jaffs.
Men inn går det ihvertfall.
Slik det er nå kunne jeg kanskje tatt eksamen, men helt egentlig, så tror jeg ikke det.


lørdag 1. februar 2014

Jeg er visst på instagram

Ja, jeg er vel ganske ny på Instagram, men det har blitt noen bilder etterhvert.
Det finnes jo alle mulig slags saker en må (ikke akkurat MÅ da..) være med på idag, egentlig så mener jeg at jeg er veldig glad i alle disse nymotens greiene, og jeg er ikke på alt, men ganske mange.

  • Twitter
  • Facebook (
  • Instagram
  • Blogger (obviously.. 4 hele blogger faktisk)
Utennom det er jeg veldig aktiv på andre nett sider, som ebay, ribbet, deviantart +++

Ønsker du å følge meg på Insagram kan du gå HER