fredag 31. januar 2014

Ovnsbaktkylling med søtpotetpure og steikt sopp

Jeg ble inspirert av en annen blogg for et par dager, hun hadde laget dette, eller noe lignende.
Så jeg bestemte meg for å prøve.

Jeg må jo si at det ikke så så veldig godt ut på bilde, men jeg syns det var godt, spennende smaker, litt nytt med søstpotetpure.

Du trenger:
  • 4 kyllingfilleter
  • 4 store søtpoteter
  • 4 store poteter
  • 5 fedd hvitløk
  • sopp (jeg brukte 6 stooore sopp) vet ikke hvor mye det er
  • 1 pakke kremfløte eller 1 boks krem fraiche
  • 50g smør (pluss smør til å steike soppen i)
  • 3 ss rødvin (til soppen, kan droppes)
  • soyasaus
  • 1-2ts buljong
  • timian, tørket chilipulver, paprikapulver, salt og pepper, og/eller annet krydder du ønsker å bruke
  • matolje
  • 1 liten boks mais
  1. Først fant jeg fram en ilfast form. La et tynt lag olje i bunn, la over kyllingen og helte over litt olje, ikke mye. Så hadde jeg krydder over og gnei inn kyllingen med med dette. satte formen inn på 180 grader  på midterste rille, steikte i ca 25min (kan vre greit å vente med å sette i ovnen til du potetene til kok).
  2. Så skrellet jeg poteter og søtpoteter og satte det på kok. 
  3. Hakket deretter sopp i passe biter og steikte dette i omganger med hvitløk og rødvin. Al hvitløken skal i soppen. Ha i salt og pepper, og gjerne litt soyasaus. Brukte en del smør til å steike soppen i, det går vell en 75g antar jeg.
  4. Når kyllingen er ferdig tar du den ut å lar den stå å hvile litt. Helle steikesaften fra kyllingen i en gryte. Kok opp med litt buljong, 2ts soyasaus 1-2ts buljong og 2dl fløte eller crme fraiche..
    Trenger ikke koke lenge, bare varmes litt.
  5. Hell av vannet av potetene, ha i smør, salt og pepper, 1 dl fløte (eller resten av creme fraichen) og mos det, gjerne med en stavmikser.
  6. Varm en boks mais til, eller ha en salat, brød eller noe annet godt til
Vel bekomme!

torsdag 30. januar 2014

I går fikk jeg endelig gjort noe jeg har tenkt på lenge...

Jeg skrev et brev til mitt fadderbarn på Haiti.
Han heter Jodelin han blir 12 år i år og bor på Haiti.

Jeg har vårt fadder for Jodelin siden rett etter jordskjelvet på Haiti for nå nesten nøyaktig fire år siden.
Og nå endelig har jeg fått skrevet et brev og sendt med noen bilder.
Som planfadder for du årlig en oppdatering med bilde og noen ord på hva som er nytt i fadderbarnet ditt sitt liv.
Jeg far også fått en tegning av en bil for et par år siden.

Så nå har jeg endelig skrevet det første brevet.
Det var på tide.

Jeg vet mange aldri skriver noe i det heletatt, men jeg hadde ikke lyst å være en av dem.

Det var vanskelig å skrive det brevet, for jeg vet at Jodelin har så lite, og vi så mye i forhold til, og det å fortelle om oss og vårt liv vanskelig.
Samtidig skal det være ekte, jeg ville jo han skulle vite litt om oss, og jeg vil jo vite mer om ham.

Jeg har lenge også ønsket å sende noe til ham, men det er ikke lov dom fadder lenger, kun brev og bilde.
Det er for ikke å gjøre forskjell på fadderbarna, og et fadderskap skal handle om å gjøre det beste for barna, å gjøre forskjell kan være det motsatte.

Håper han syns det er greit å vite litt mer om oss, at ikke jeg bare blir et etternavn på et papir.

Å være plan-fadder koster 275,- i måneden, og det er en så himla viktig oppgave.
Du kan velge hvilke land barnet skal være fra , alder og hvilke kjønn barnet skal ha.
Eller du kan la Plan velge.
Jeg valgte Haiti etter jordskjelvet og lot Plan velge resten.
Jeg valgte Haiti, fordi det som skjedde den gang gjorde så utrolig stort inntrykk på meg at jeg til og med får klump i halsen nå når jeg tenker på det, men det betyr ikke at jeg er blind for andre barn og lands lidelse.

Du kan bli plan fadder her PLAN-FADDER

onsdag 29. januar 2014

Gleder meg til denne filmen!





Jeg elsker Maleficient, eller Malefica som hun kalles på norsk (syns helt ærlig den norske versjonen av navnet er bedre).
Hun er min favoritt av Disneys skurkene, hun har klasse, og stil og det er aldri noen tvil om at hun er ond.
Ikke noen som blir ført bak lyset.


Gleder meg til denne filmen, spennende å se Disney lage en film rundt karkteren, få et annet synspunkt på "Tornerose".

Om baby- og barnemat


Jeg vil bare dele at jeg har startet en ny blogg om baby- og barnemat.
Etter tre barn, har jeg lagt en anstendig mengde med barnemat opp igjennom årene, fra den første ganske mislykkede potetmosen som jeg mikset i hel så den ble kun en seig, ekkel masse, til de mer raffinerte, smaksrike rettene som hjelper barnet å forme deres kulinariske evner...

Vel,heller for å si det helt enkelt.
Barnematbloggen finner du HER, om du er interessert :)

Enjoy!

tirsdag 28. januar 2014

Det er noe fantastisk med å høre på barnesanger


 ..Jeg setter meg i bilen om og lukker bildøren grettent.. "maaaammaaaa! Du har glemt å feste seeeleeen".
Jeg sukker og åpner bildøren igjen og går ut. Det er kaldt, det er surt ute og jeg har fått altfor lite søvn og alt for lite kaffe. Det er en typisk morgen på vei til barnehagen.

Etter selen er festet med et grynt setter jeg meg på ny i bilen og starter motoren mens jeg håper jeg ikke har glemt noe, men ingen påminnelser kommer fra baksete.
Bilen rykker brått framover.. "mammaaa, kan du sette på barnas sanger??"
Jeg sukker mentalt, sangene har jeg hørt en million, nei en milliard ganger før, men jeg slår på radioen. (Så lenge det er ikke er Sabeltann så går det, Sabeltann er forbudt i bilen, ikke fordi Sabeltann er dårlig.. Men JEG har Sabeltannpause, jeg regner med at minsten snart kommer i Sabeltannalder, den perioden varer i noen år.. Siden jeg har to gutter fra før så har jeg fått min dose Sabeltann, og gud, en kan bli så lei...).

"....Fola Fola Blakken.
Nå er Blakken god og trett,
Blakken skal bli god og mett
 Å Fola Fola Blakken...."

Så skjer det mens jeg synger med av full hals der jeg kjører mot barnehagen.
Jeg blir dratt inn i en annen verden, en enklere verden, en verden hvor smerte er et skrubbsår på kneet og problemer er noe de voksne har.
Sangtekstene er enkle og tonene følger følelsene i sangene til punkt og prikke, ikke noe sarkasme, ikke noe lureri, moralen ligger som regel som et tykt lag, noe voksne ører hører, men ikke de små barneører.
De hører bare sangen i sin enkelhet.
Å bli dratt inn i den verden er egentlig ganske fantastisk.
Der og da forstår jeg hvor ærlig det er å være barn.

Vel framme i barnehagen skrus musikken av og mammaLene overtar roret, barnehjertet gjemmes bort for mer praktiske tanker og handlinger.

Vi har alle vært barn, i møte med barn kan det være greit å huske på det, vi har mer mulighet til å forstå dem enn de kan forstå oss. Vi har våre voksne følelser og tanker som de aldri kan forstå før de selv en gang blir voksne.

Det er litt godt å få være barn av og til.





mandag 27. januar 2014

Har folk hjemmet sitt til utstilling hele tiden?

Jeg har ofte lurt på om folk har hjemmet sitt så plettfritt som det ser ut til på slike vakre interiørblogger,
eller om de bare rydder vekk for at det skal se fint ut på bilde.

Jeg vet noen er helt ville på å holde det ryddig i hjemmet, og det må de få lov til, men jeg tviler på at alle er slik.
Jeg håper ikke alle er slik.
Jeg, eller vi har det ihvertfall ikke slik.
Noen ganger kan det være vanselig å rydde plass for å ta et godt bilde, det er jo alltid noe som stikker fram i bilde som ikke skulle vært med.

-Jeg vet at det er flere "anti interiørblogger" eller "se-hvordan-jeg-virkelig-har-det".
 Jeg legger ut her noen bilder av hvordan det ser ut i noen av krokene i heimen vår, og nå er det ganske ryddig også.


 Dagfinn begynte å rydde litt igår, men han stoppet opp og lot støvsugeren stå midt på gulvet.
Hva stolen gjør på ovnen? Jo, den ble sikkert flyttet for å støvsuge? Tror dere ikke..?

Bordet ser jo noenlunde ok ut, men roteskålen midt på bodet er virkelig ikke ok, en kan ikkke finne det en leter etter..Og tømmer en skålen, kan du vær sikker på at nettopp den tingen ikke er akkurat der.

 Vell, kjøekkenet, husets skamplett (sammen med bad nummer 2).
Jeg liker åpen kjøkkenløsning, det eneste er at det er så bæsj når en har besøk og rote nærmest velter seg ut i stuen. Det føles ihvertfall slik.
Noen ganger hadde det vært greit å kunne lukke en dør.
 Det er litt mas med kjøkkenet for tiden, oppvaskmaskinen røyk før jul, og den er enda ikke blitt fikset.
Egentlig så venter jeg dem i dag, men dukker de opp? Tvilsomt.
 Jeg har litt rot i orkideer, jeg har altfor mange av dem, så egentlig ser det ikke noe bra ut.
Men jeg klarer ikke kaste en enste en, de er nærmest babiene mine jo...
 Sofaen, ser ikke så ille ut ved første øyekast, men jeg er sikker på at under bor det en hel koloni av hybelkaniner som leker lyst med alle de forsvunnede lekene og sokkene og tutter/smokker og kanskje noe bestikk og noen gamle kjekser?
I vinduet ligger skolebøkene og roper "bruk meg, åpne meg, leeeeees".
Jah..Se det, en sokk på bordet.
 Stuen oppe er vel nesten på sitt fineste.
Det er helt ok, det er et levende hjem, og det trives jeg med.
 Denne krioken er under oppusning. Det har den vrt siden vi flyttet inn for to år siden. Herlig.
På vei ned. egentlig ser det greit ut. Ikke noe bilder jeg kunne flashet i noe interiør-hva-som-helst, men et levende hus har vi, og det kan jeg syns er greit.
Prioriteringen er ikke å holde det ryddig, til det har vi en for slitsom hverdag med altfor få timer.

Men ikke misforstå, jeg liker å kikke på flotte bilde i blader og interiltblogger, det gir inspirasjon til noen kroker her og der, men jeg lurer på om folk har det så pen og pyntelig. Og det jeg også lurer på, hvor mange unger har de?


søndag 26. januar 2014

En kveld på byen

Igår hadde vi "julebord", vi kaller det vel heller årsbord, årsfest kanskje? Ihvertfall, vi var ute en gjeng fra gravidgjengen, vi gikk gravid sammen når jeg skulle ha sistemann.
Vi traff hverandre på barn i magen.no.
Koselig, kjekt å ha noen å gå gravid med, dele opplevelser og tanker osv...
Men uansett, igår skulle vi da ut, vi ble 6 stykker.
Vi spiste på restaurant og noen av oss gikk ut på byen etterpå.
Evy kom også en tur på byen, og det er jo alltid kjekt å vær ute på fylla med Evy.
Hihi, jeg må le når jeg tenker på hvor ENORMT barnslige og teite vi ble igår ja.
Jeg går altfor sjeldent ut merker jeg, men de gangene jeg går ut er det så kjekt at jeg helst ikke vil hjem.
Jeg klarte kunststykke å gå ut på byen med minimalt med strøm på mobilen, så det ble lite bilder.
Et par bilder tok jeg.
Det første bilde her er av det vi drakk mest av igår, B52.
De ser vel ikke heeelt ut som den de skal se ut, tre lag, kahlua, baileys og grand marneir, men de smakte nå godt.
Dama i baren ga meg et veldig langt og stygt blikk da jeg prøvde å fortelle hvordan hun skulle få til å lage tre lag, uten at de blandte seg.
Jeg bare ".... okey, jeg skal ikke si noe jeg", så stygt var blikket.
De var ihvertfall gode, og stemningen var i taket.

 Så fikk jeg tatt noen bilder på vei ut, da jeg satt i bilen.
Jeg hadde krøllet håret og var ikke intresert i at vinden skulle blåse ut krøllene før jeg i det hele tatt satte beina i sentrum, derfor har jeg stjerneskjerf rundt hodet.
Jeg pakket meg godt inn.
Fyyyyy fader så iskaldt det var ute i den vinterstormvinden.
 Jo..Så når jeg kom hjem satte jeg mobilen til lading, før jeg tydeligvis satte meg ned på dataen å spilte på candy crush. Jaja, jeg fant det ut da jeg stod opp og ikke kunne forstå hvorfor jeg plutselig hadde kommet flere leveler videre.
Så spennende liv har jeg at jeg spille candy crush når jeg kommer hjem høyst beruset fra byen.

Jeg klarte også tydeligvis ta noen selfies før jeg fant sengen.
Flott det.
Og det var detg jeg hadde av bildedokumentasjon fra den kvelden.
Kjekt var det ihvertfall.

fredag 24. januar 2014

Nam! Sjokoladefondant med is og rørte jordbær

 Sjokoladefondant er en fantastisk god dessert, og en enkel måte å imponere middagsgjester på.
Du kan nesten ikke steke disse for lite, men steker du dem for mye, blir det rett og slett bare muffins.
Av den ganske mektige sorten.

En slik er mer enn nok til en person.

Du kan servere den alene, elelr med tilbehør, og du kan ha enormt mye forskjellig tilbehør til.
Det jeg liker best er rørte jordbær og vaniljeis.
Men rørte bringebær er også godt, kiwimos også (skrell kwi, tilsett litt sukker og bruk stavmisker).
Du kan ha krem på og friske bær, eller frukt, eller begge deler?
Du kan ha vaniljesaus, jordbærsaus, bringebærkrem?
Bringebærsorbet?
Myntekrem?

Ja, hva du vil.. Nesten.

Oppskrift til 4 personer:

  • 100 g mørk kokesjokolade
  • 100 g smør
  • 4 egg
  • 1dl sukker
  • 1dl hvetemel
Skjær sjokoladen i småbiter og ha i en bakebolle, hell over det smeltede smøret mens det er varmt.
La stå noen minutter til sjokoladen har smeltet.

Pisk så egg og sukker, du trenger ikke stivpiske eggedosis.
rør inn sjøkoladeblandingen og sikt inn melet.

Smør 4 små porsjonsformer. Fyll dem 3/4 fulle og sett dem på bakeplate. Stekes på nederste rille ved 180 °C i ca. 7 minutter. Avkjøles i formene et kvarters tid.

Når de har avskjølt litt, hvelv dem forsiktig over på hver sin tallerk.
Dryss gjerne over melis og pynt med tilbehør.




onsdag 22. januar 2014

Å ha en baby som ikke vil sove...


Familiens baby er som regel ofte sjefen i huset, spesielt de første månedene.
Vår "baby" er nå 19 mndr, men er fortsatt veldig, veldig mye sjef i huset.
Og med dette mener jeg at han styrer søvnen vår, sovevaner er blitt pulverisert og har omgjort faren til en nattnomade, uten fast soveplass.

Med jobb, skole og to andre barn å ta meg av, så er dette veldig slitsomt.
Det er slitsomt uansett, en kan bli sprø av mindre.

Mine to andre barn, i å r 17 år og 6 år, har også slitt med sovingen da de var små.
Og for å si dette med en gang, ikke som et forsvar av meg selv, men mer som en informasjon, jeg/vi har gjort alt det riktige i forhold til babyer og søvn.. Alt det riktige og mer til, men allikevel har det ikke gitt noen gode søvnvaner.

Førstemann sov ikke rundt før han var rundt 4 år, lurer litt på om han noengang har sovet rundt, egentlig?

Andremann var ikke noe bedre, egentlig så var det verre.
Vi hadde ikke så stor plass da han ble født, så han hadde sengen inne på vårt rom.. Men den kunne vi egentlig bare pakke sammen å sette vekk, for det var hysteriske tilstander når han skulle ligge i den.
Han sov i sengen sin (han sov ikke  rundt, aldri rundt), fram til han var 9mndr, da ble han veldig syk, to ganger på rappen.
Noe som gjorde at han lå oppå meg å sov.. Etter det kunne vi fint pakke sammen sengen etter noen intense måneder med fånyttes prøving av  innføre gode soverutuner.
Og ja, jeg ammet han, nattammet til han var nesten 2 år.
Mange syns nok det er drøyt, selv skulle jeg gjerne ha sluttet lenge før, men jeg hadde ikke overskudd til å prøve hardt nok på den kampen. Det ble med nattamming ihvertfall.
Han her "babyen" begynte å sove rundt da han var ca 5år, da hadde han eget rom. Det hadde han hatt en stund, men våknet på natten og kom opp i sengen vår  i lang tid. Nå sover han hele natten, men kryper gjerne oppi sengen om morgenen.

Så var det tredjemann nå da.
Siden jeg allerede hadde hatt to barn som sov så dårlig var jeg forberedt på tidligs mulig å innføre gode rutiner + + +
Da han var 4 uker sov han i egen seng, jeg begynte å gi han vann på flaske om natten da han var 6uker, og sluttet å nattamme da han var rett over 2 mndr. Han ville ikke ha melk uansett.
Men så var det vannet da, jeg hadde heldigvis klart å slippe unna med nattamming, men det viste seg at han ville ha mer og mer vann på nettene.

Han har alltid vært grei å legge, vi legger ham i sengen, og han snur seg rundt og vipps, han sover.
I begynnelsen sov han kanskje 3-4 timer fra han sovnet. og jeg tenkte "Yey! dette går bra!"
Men så begynte han å våkne oftere, og ville ha vann oftere, for vannet var det som gjorde at han sovnet.
Vi har prøvd å ta fra ham vannet på nattestid, men han har vært syk så ofte at det nesten bare har overlappet hverandre med sykdomsperioder, at det aldri har vært noen god til å gjøre det på, for det resulterer i skrikenetter og våkenetter, og det går ikke når han er syk.

Vi har prøvd å ta fra ham vannet, men det har gjort ting så veldig mye verre.
Sist gang vi prøvde, så skreik han hele natten, han ville ikke sove.
Natten etterpå så ville han ikke legge seg, han hylte bare hysterisk og ungen som hadde vært så lett å legge (som som hadde virkelig vært bra), ble umulig å legge.
Siden da har han vært umulig å legge, han bare hyler og virker redd.
Men vi måtte gjøre noe, for nå sov han kunn 10-15 min i strekk gjennom hele natten, pluss han var umulig å legge. Han drakk oppimot 1000ml vann per natt og tisset ut 3-4 bleier, og sengen var gjennomvåt.
Det er ikke godt for noen.

Det har vært (og er) så innmari fortvilendes.
For første gang i mitt liv har jeg lurt på hvorfor jeg noen gang valgte å få barn.
Men det er bare på nettene, når jeg er sliten, tror jeg.

Vi var hos legen for en god uke siden for å undersøke ham at alt var bra med ham.
Men legen ville egentlig ikke undersøke ham, bare komme med masse råd og tips, det krevdes mye av meg å bare sitte å ta imot de rådene jeg hadde fått 1000 ganger før og som jeg vet av erfaring ikke VIRKER på minsten, for vi har prøvd, det meste.
"har du døren på gløtt?"
Har du nattlampe?"
"har du hevet hodenden på sengen..?"
"har du leggerutiner?"
...
Gawd... Hadde ikke ungene vært med så hadde jeg nok sagt litt mer direkte at jeg ikke kom for råd, jeg er PROPPFULL av råd og tips og alt mulig selv, jeg har vært gjennom det 3 ganger nå.
Og gjerne av den grunn tror folk at jeg trenger alle disse rådene, for jeg får det tydeligvis ikke til.
Tvilsomt at det er der det ligger.
Men usikker på om alle ser det.
Noen mennesker vet bare hvordan ting skal gjøres og mener bestemt de vil få det til hvis bare de prøver selv.
Jada.

Legen ville ihvertfall ikke undersøke ham, men jeg kom nå ut derfra med et helt lass av utskrifter fra internett, side opp og side ned med tips og råd og informasjon.
Takk.
Så fikk vi sovemedisin til ham.
Så vi kunne prøve for å få slappet av alle sammen.

Nå har han fått dette i over en uke.
Og litt forbedring er det jo, men det er ikke noe vidundermedisin.
De første 4 dagene hylte han seg i søvn, men nå legger han seg greit (igjen) og jeg håper ihvertfall det er greit nå.
Han kan sove 3-4timer i strekk fra vi legger ham. Men han kan fortsatt våkne tett på netten, men drikker ikke så mye vann for å sovne igjen.
Så nå trenger vi bare bytte en bleie per natt.

Det jeg håper er jo at han klarer etterhvert å finne roen uten å måtte drikke litervis med vann.
At han vil sovne greit på kvelden, og og kanskje sove litt lenger om gangen.

Da han var baby tenkte jeg at  når han bare fikk inn gode kveldsrutiner så ville han begynne å sove rundt.
Senere tenkte jeg at bare vi sluttet med nattamming ville han sove godt.
Så tenkte jeg at han ville begynne å sove bedre når han begynte å spise skikkelig mat rundt 5mndrs alderen...
Så tenkte jeg at han ville begynne å sove godt på natten da han gikk fra to kviler til en kvil på dagen.
Så tenkte jeg at å kutte ned på hviletiden på dagen var bra.
Eller kanskje han begynte å sove bedre når han begynte i barnehagen?

Jeg har overhode ingen illusjon lenger om at han skal sove rundt før han er 4 år.


mandag 20. januar 2014

festeglade geleshots

 Jeg har en gang i bloggens historie, laget et innlegg om geleshots.
Noe som er veldig enkelt å lage, og som ingen bedre fest bør være uten (!).

Det intressante med nettopp dette innlegget, er at det er et av de mest søkte innleggene mine med flere tusen unike søk.
Dagen før nyttår for eksempel var det 788 festglade sjeler som hadde besøkt det innlegget på bloggen.

Jeg legger på ny ut oppskriften:

Så mange pakker gele du ønsker:
I en vanlig pakke Freia gele går det 5 dl vann.
Skal du blande i vodka,
bytter du ut 2 dl med vodka og resterende 3 dl blir vann.
Fremgangsmåte lag geléen som det står på pakken,
men husk at vodkaen ikke må kokes.
Hvis alkoholdige væsker kommer over 60-70 grader vil alkoholen fordampe og alt som man får ut av denne fest-"drikken" er vond gelé; og det vil man jo ikke.
Alkoholen tilsettes først etter at geléen (flytende) har kjølt seg såpass ned at alkoholen ikke blir ødelagt når den tilsettes. Hell gelevæsken i shotsglass, eller en form om du vil.
Eller du kan grave ut appelsiner og hele gele oppi, litt arbeid, men ser bra ut.
Du kan også lage dem av moste bær, eller du kan gjøre det enkelt og lækert med å tilsette et bær i hvert glass.
Engangs plast glass er fiiint :)
Jeg pleier dessuten å tilsette en ts gelatinnpulver, men det er ikke et must. De blir bare litt mer faste i formen.
La stå over natten.


Litt vel mye klær?

Jeg har altfor mye klær, og det meste er ubrukelig.
Skapene er altfor fulle, av mine, samboer og egentlig ungene sine klær også, men mest mine.
Det er år med oppsamling, forskjellige størrelser siden jeg har variert en god del i størrelse iløpet av de siste årene.
Jeg har vært størrelse 36 til str 42, tog strengt tatt variert noe voldsomt.
Av den grunn er det ikke lett å si hvilke størrelse jeg vil bruke til sommeren, eller til neste vinter.
Men siden jeg har en så stresset hverdag og det blir lite tid til trening og altfor lite energi til å ta tak i noe diet, som faktisk krever fult fokus (noe jeg ikke har til overs).. Mye pågrunn av hverdagen, men også på grunn av dem bipolare delen av meg som tydeligvis krever ulik mengde mat i ulike perioder av berg og dalbane forløpet. Og det krever, som sagt fult fokus. Så vil det være mer eller mindre fornuftig at jeg vil holde meg akkurat her jeg er nå, 40/42.

Av den grunn har jeg funnet ut at det er på tide å kaste alle de klærene som er for små.. Og altfor små.
Det føles feil, da jeg har tenkt å komme oppi de når stresset legger seg, men, det er ikke sikkert stresset vil legge seg med det første.

Derfor kaster jeg dem, eller gir dem vekk, siden de faktisk er full brukenes.
Jeg kan ikke oppbevare klær i det uendelig, det tar for mye plass, for ikke å snakke om at de blir noe veldig utdaterte etterhvert.

Mildt sagt så trengtes en opprydning, ikke bare i små klær, men gravidklær og slutte klær.

Siden det er måntlig henting av klær som blir sendt til mennesker som trenger dem mer her i gaten, så er det greit å få gitt vekk litt.

Av bildene under kan en jo se hvor ille det er, og som sagt, lite jeg kan bruke.

Det ble til sammen 3 bæreposer stappfulle med klær.
Samboer fikk 3 fulle poser.
Nå er det litt bedre plass i skapene.




lørdag 18. januar 2014

Spicy ertesuppe med bacon


Hjemmelaget suppe er undervudert. Det er enkelt og som regle svært godt. Mye bedre enn noe posesuppe.
Noen supper lages raskt, mens andre tar lenger tid.
Denne suppen tar litt tid, men til gjengjeld er den enkel, litt annderles og smaker fantastisk.
Selv er jeg ikke så glad i erter, men ertesuppe går fint, ihvertfall denne, den smaker så mye annet enn bare erter.

Du trenger:
  • 1 pakke tørkede grønne erter (vannet ut minst 1 døgn)
  • 4 fedd hvitløk
  • 1/2 halv rød stor chili (mer hvis du vil ha den sterkere, men 1/2 holder)
  • 1 liten løk
  • 1,3 liter vann
  • 4 terninger hønsebuljong
  • 3 ss hvetemel + 2 dl vann til å lage meljevning
  • 1 pakke bacon
  • 3 ts tørket timian
  • salt og pepper
  • (rømme hvis du ønsker det oppi)
Det som helt klart tar tid, er å vente på ertene når de ligger i vann.
Men det kan vel egentlig ikke regnes med til selve den tiden det tar å lage suppen.
Jeg pleier å vanne ut ertene i nærmere 2 døgn.

Slik gjør du:
  1. Hel ut vannet av ertene, og skyll dem i vann. Ha dem så i en gryte og tilsett vannet, buljong, hakket løk, den halve hakkede chilien ( med frø og det hele), salt pepper, timian, og hvitløk. Ha i meljevnningen.
    La koke i ca 1 time.
  2. Ta gryten av platen og bruk stavmikseren til å gjøre den glatt.
  3. Sett på platen igjen og tilsett nå hakket bacon som skal koke med i ca 20 minutter.
  4. Smak på suppen om det er noe noe må tilsette, evntuelt mer buljong, salt? pepper? Chilipulver osv...
  5. Server med brød til, og gjerne litt rømmeklatter oppi.

fredag 17. januar 2014

Dusjskrekk, på en måte



Jeg har vel en form for dusjskrekk, og selv om jeg har vannskrekk så er vannskrekken min så alvorlig at det har noe med saken og gjør.
Så jeg har ikke noe skrekk for vannet, jeg har heller ikke ablutofobi, altså fobi/skrekk for å vaske meg.
Nei, ikke vet jeg, men jeg tror det henger litt sammen med mørkredselen min, og en dyp redsel for å bli psykotisk (siden jeg har opplevd dette, for mange år siden vel å merke).
Så når jeg dusjer klarer jeg ikke å lukke øynene, får jeg shampo i øynene så får det bare være, for jeg simpelthen lukker ikke øynene når jeg dusjer.
Rart? Kanske en smule spesielt og nevrotisk? Joda, det er vel så.

Men det er vel bare sånn. Jeg kvepper til hvis noen kommer inn på badet når jeg dusjer, og jeg må (ja, dere tror nok jeg er rimelig i grenseland her nå..), jeg må se meg om når jeg står der, i dusjen.

Grunnen illustreres godt på bildet nedenfor....


I overkant virkelighetfjernt. Joda, det er nå også så, men det er nå bare sånn det er....

tirsdag 14. januar 2014

Bilder fra 2013, koselig egentlig

Da det var jul, kom google+ med en fin liten filmsnutt av bilder jeg hadde lastet opp iløpet av 2013.
Det var ganske koselig, og jeg vil jo selvfølgelig dele den her.

Filmsnutt, trykk HER

En oppdatering på skolefronten

Må  bare legge til dette flotte bildet jeg tok på universitetet idag. Det var jo en fantastisk nydelig dag, deilig å være student og kunne gå ut i pausen å slikke litt etterlengtet vintersol.

Så, oppdatering på hvordan det går med masterstudenten...
Første semester er ferdig, alle tre eksamener er bestått, så nå brettes ermene opp og jeg tar fatt på det andre semesteret.
Det vil si at ermene er godt oppbrettet og semesteret godt i gang allerede, første eksamen er allerede om en knapp måned.

Semesteret begynte pang rett på (som det alltid gjør..) rett over nyttår.
Det vi har tatt fatt i et statisgjeeeesptikk.. Statistikk.
Misforstå rett her, det er ikke kjedelig, det er bare tungt, så det er rimelig søvndyssende til tider.
Statistikk inngår i kvantitativ forskningsmetode, som da blir årets første eksamen.
Rett etter det så blir det hjemmeeksamen i kvalitativ metode.

Så skal jeg velge hva jeg ønsker å skrive masteroppgave i, det må jeg visst velge rimelig kjapt.
Men jeg klarer ikke helt bestemme meg enda.
Jeg kunne tenkt meg å skrevet en artikkel, men jeg vet bare ikke helt hva.
De har skreddersydde løysninger, hvor temaet er mer eller mindre satt, og du har et forsknings-team rundt deg, alt de venter på er en student som vil skrive akkurat det.
Eller du kan an velge å skrive oppgave helt selv.
En kan velge å skrive en vanlig masteroppgave, eller en artikkel.

Jeg vet ikke helt hva jeg skal skrive om, hvilke metode jeg skal bruke, eller om det skal være en vanlig master, eller artikkel.
Men alt det tror jeg faller på plass i løpet av denne uken.

Så det var litt av hva som skjer og har skjedd på skolefronten.
Selv om det kanskje høres tørt ut, så syns ihvertfall jeg at det ikke er det.

mandag 13. januar 2014

Blomkålsuppe med sprøsteikt bacon



Du trenger til 5-6 personer:


  • 2 blomkålhoder
  • ca 2-3 ss mel (alt etter som hvor tykk du vil ha den, du kan også ha mer i)
  • 1,5liter vann
  • 2-3 buljongterninger (jeg foretrekke hønsebuljong)
  • 2 dl fløte
  • H-melk
  • 1 ts salt
  • 1 ts hvit pepper ( jeg foretrekker svart)
  • du kan også bruke litt muskatt i
Jeg bruker H-melk til å spe ut fløten litt, men ønsker du den fyldigere.
Kok opp vann med buljon og renset oppskårede blomkålbuketter.
Ta opp blomkålet etter ca 5-7 minutter, alt etter som hvor møre du ønsker dem.
Ha i meljevning og krydder, kok i omlag 20min, da har du garantert ikke melsmak.
Ha i litt over halvparten av blomkålet og kjør gjennom kjøkkenmaskin, eller bruk stavmikser for en jevn suppe.
Ha i resten av blomkålet.

Og ja, du må selvfølgelig sprøsteike bacon.
Dryss dette på ved servering.

Det er veldig godt med ferskt brød til.

Sånn det var det. 
Vel bekomme :)


Enkelte ting gir meg pusteproblemer


Og med det mener jeg at hjertet hopper over et slag, og det blir trangt i halsen.
Før så hjertet durer videre i kjempefart og du kan høre det dunke helt ut i ørene.
Det blir trangt i brystet, og det kan til og med prikke i hodebunnen.
Samtidig kan det også forekomme en større eller mindre klump i halsen, men ikke nødvendigvis.

Jeg tenker på savn, etter det som har vært, personer som ikke lenger er, kanskje en enklere fortid, kanskje det stabile, eller uskyld som er tapt. Du kan kjenne på det hvis kjæresten din forteller at det er slutt feks.
Det kan være så mye.

Jeg kan få det hvis jeg virkelig tenker over den gang pappa fikk hjerneslag, for så mange år siden.
I brøkdelen av et sekund så var livet gjort om til den gang og nå.
Det som har vært, og det som er nå.
(Jeg har skrevet om det HER).

Jeg får det ofte når jeg tenker på min søster.
Det er så vanskelig å se noen gjøre så store ødeleggelser for seg selv og de rundt, det er vondt å bare se på å ikke kunne gjøre så mye.
Jeg fikk spesielt denne følelsen den dagen hun leverte meg et brev i hånden og sa les.
Ettersom jeg leste ble følelsen beskrevet over, sterkere og sterkere, og tiden stod stille.
Og følelsen av forandring, en svært uønsket forandring, krøp oppover ryggen.
( jeg har skrevet om brevet HER).

Det som fikk denne følelsen ttil å krype over meg idag, var det at jeg kom over bloggen hun startet for så mange år siden.
Den gang vi var naboer og vi hadde mer eller mindre daglig kontakt, den gang jeg bare kunne dukke opp his henne uanmeldt og si at nå tok vi oss en tur ut med ungene.
Jeg vet at savn ikke gjør noenting bedre, det å dvele over det som har vært og som ikke lenger er, kan noen ganger gjøre mer skade enn godt.
Slik er det vel i dette tilfellet.
Men det er vanskelig, det er så vanskelig å forstå at det aldri noensinne blir slik igjen.
Fem mennesker er bare revet bort, og det savnet etter det som var, oppleves nesten som om noen nær deg faktisk har død, bare det ikke har vært noen begravelse, så det er uferdig, det verker som et åpent sår, og vil nok gjerne aldri slutte å verke.

Nå er det jo ikke slik at de er borte for alltid, utennom svogeren min, faren i familien, som døde altfor ung.
Tantebarna mine er i fosterhjem, og min søster er det ikke godt å si hva hun tenker, eller hvor hun vil ende opp.
Det er selvfølgelig vondt å se på, og vondt å ikke kunne gjøre noe, men jeg vet uansett ikke hva som er rett å gjøre.

Som regel går dagene, uten at tankene  blir overveldende, jeg tenker på det, ofte, lurer på hvordan hun har det, og hvor hun er, jeg lurer på om tantebarna mine har det godt. Det vet jeg de har, men jeg tenker på det uansett.
Men noen ganger treffer det bare som en knytteneve i magen, som da jeg kom over hennes blogg (HER),
en blogg hun startet nettopp fordi hun/de skulle flytte til Thailand og ønsket å dele sin hverdag med oss. Jeg hjalp flittig med bloggen, selv om jeg overhode ikke visste at de skulle flytte.

Hadde jeg visst tidligere, hadde jeg kanskje prøvd å gjøre mer for at de ikke skulle flyttet.
Men å prøve å stoppe min søster, er som å prøve å stille stormen.
Og det føles som en riktig sammenligning.