søndag 27. oktober 2013

Snart Halloween...

Ja, snart Halloween, og det feirer vi på alvor her i heimen.
Det var enten eller, enten forbane driten som ble kastet over oss fra USA (eller USA har jo også adoptert dagen), eller gjøre det til en knakende kjekk dag som vil huskes helt frem til jul, og lengre.
Så vi valgte det siste.
Hvorfor ikke?
Tvilsomt at denne dagen, denne feiringen vil forsvinne.
Og hva i all verden gjør litt ekstra festlighet inn i året?
Istedet for å gnåle og surmule om denne forbaska dagen vi ikke trenger, hvorfor i all verden ikke gjøre det beste ut av den??

De gjør vi, og den blir nok stadig bedre også.

For hvert år vokser Halloween-kassen vår her hjemme, det blir flere og flere skumle saker å dra frem, så det skal ikke stå på pyntingen.
I år har vi også gått til anskaffelse av skumle lyder, og skummel musikk.
Til og med et stort skummelt spøkelse med  røde, blinkende øyne som vi skal henge i stuen har vi.

Dagen, eller kvelden er rett og slett blitt en kjekk begivenhet for liten og for stor.
Vi kler oss skummelt, vi har det mørkt, vi spiser kake, vi drikker kaffe (de voksne ihvertfall), vi skremmer unger og unger går etter drops... Og vi gjør det på en skikkelig måte.
Jeg gleder meg virkelig til denne dagen.
Og det gjør 5åringen i huset også, ikke en dag går forbi uten at har spurt minst 6 ganger om når Halloween er?

Nedenfor kan dere se noen av bildene som ble tatt av feiringen ifjor.
Snart kan jeg legge ut bilder fra i pr også :)





fredag 25. oktober 2013

Kjenner meg IGJEN bekymret for min lillesøster

Som mange vet, og noen ikke..Så har søsteren min klart å havne i all mulige slags problemer.
En floke, et sammensurium til å bli mer enn matt av.
Noen selvforskyldte, og noen uforskyldte.. De selvforskyldte vil hun nok påstå ikke er hennes feil.
Men øyet som ser, og alt det der...

For å ta det i korte trekk (selv om noe av det er skrevet om her tidligere.
Hun flyttet til Thailand, med sin familie på 5.
Ektemann, og 3 barn.
De er alle norske.
Så dør ektemannen.
Og etter en intens periode, mister hun omsorgen for sine 3 barn.
(husk at dette er kort og forenklet!)
Hun taper anken for 3dje gang om omsorgen for barna., 
så nå må det gå et år før hun kan anke igjen.
Hun har gjeld i Norge, mye gjeld.
Hun har gjeld i Thailand, hvor mye, vet jeg ikke, da jeg ikke innvolverer meg i Thailandtullet.
Hvorfor? jeg er drittlei.
Kall meg kynisk og jeg vil si at dere ikke kjenner historien. Jeg elsker min søster, men det er ikke valg jeg kan, eller vil støtte.
Jeg er lei.
Jeg er så møkka lei.

Nå er hun i Thailand for å prøve å ordne opp i problemer, det er problemer hvor hun enn snur og vender seg, og unødig å si at hun drar alle rundt seg inn i en verden av kaos.

Hun kommer seg ikke hjem fra Thailand, før sakene hun har mot seg har fått en oppklaring.
Ja, for hun er i rettsaker, hvor mange har jeg ingen ide om.
Jeg er så lei og overveldet og matt og jeg føler meg kneblet  og maktetsløs.
Det er overhode ingenting vi kan gjøre annet enn å prøve å snakke med henne.

Det siste nå er at hun er innlagt på sykhus i Thailand.
Ok vil dere tenke, det gå jo bra.
Men hvis jeg sier at hun ikke har reiseforsikring?
Hun er innlagt med nekrotiserende tynntarm.
Altså død tynntarm.
Og spørsmålet er hvor mye tynntarm jenta har igjen etter at hun foretok en slankeoperasjon for noen år tilbake.
 Under kan dere se hvordan tynntarmen hennes er ut.



Vi er rimelig bekymret, vi vet ikke hva som skal skje, annet enn at hun må opereres og at dette selvfølgelig koster en for og en arm av penger hun overhode sikkert aldri kan oppdrive.
Skal hun hjem så må det være med privatfly.
Moralen, aldri reis til utlandet uten reiseforsikring, det må være den ene moralen i dette, jeg kan komme på flere, men jeg skal ikke nevne dem her.
Så nå får vi bare se om hun kommer seg hjem, og i hvilken forfatning det blir i.

Det får seriøst være grenser for hvor mye problemer en person kan havne oppi.
Nå er det nok.

Jeg kommer aldri til å reise til Thailand...Ever.
Magen vrenger seg seg bare noen snakker om Thailand.
Ikke for landets egen del,
men for alle tanker og følelser som veller opp når jeg tenker på det.

Det er så forbasket enkelt å være etterpåklok, men hadde hun visst...

torsdag 24. oktober 2013

Om sykdom nok for et helt år, er det mulig.

De siste ukene har vært preget av sykdom og atter sykdom.
De siste seks ukene faktisk. Om ikke lenger.
I hovedsak har det gjeldt min minste på 16mndr og meg selv,
Det er grunnen til at det har blitt så lite oppdateringer her inne, og det er grunnen til at jeg enda ikke har skrevet om Disneylandturen vi har vært på, men det kommer snart.
Sykdom og en svært travel periode er årsaken.


Det startet for omlag 6 uker siden, da minsten fikk falsk krupp.
Det var rett til legevakten, og det ble flere hektiske dager hjemme.
Han var kraftig forskjlet, og gråt så å si i et.
Alt jeg ønsket var at han var frisk til vi skulle reise til Disneyland, han er av den ganske skrøpelige sorten som så å si er syk konstant.
Men heldigvis, var han frisk da vi reiste, fantastisk. For vi måtte planlegge hvordan vi skulle gjøre det om han var syk når avreise stod for døren.

Men han ble igjen syk siste dagen av turen, men det slo for fult ut dagen etter vi kom hjem.
Øyekatar, ab en stygg, fæl sort.
Det gøsjet hele tiden, og øynene var gjenklistret og umulige å få opp.
Så begynte han å kaste opp.
Jeg har aldri sett så mye oppkast før, oppkasten stod i veggen.
Og selvfølgelig sov han ikke, og grein i et.
Så bar turen til sykehus, i ambulanse, for gutten fikk utav det blå, et epileptisk anfall.
Som ingen kunne forklare grunnen for.
Så kom diareen, aldri har jeg sett så mye... ja.
Så det ble full isolering på sykehus.
Han var skikkelig dårlig.

Det var 3 uker med sykdom.
Så ble vi ugne alle sammen. Det var lite jobbing på oss de ukene...

Dagen etter han ble "frisk", pådro jeg meg en skikkelig ørebetennelse.
Det var så vondt at jeg hadde lyst til å grine.
Så jeg måtte begynne med en heftig og lang penicilinkur. Som jeg strax er ferdig med.
Men jeg hører overhode ikke noe på det øret, nå, to uker etter, alt jeg hører er susing.
Kanskje blir det bedre, har lest at det kan være en bieffekt.

Så fikk jeg bihulebetennesle, og øvreluftveisinfeksjon.
Og halsbetennelse.
Har aldri hatt så mye på samme tid før.

Igår var jeg hos tannlegen og ble lagt i narkose.
Jeg hadde pådratt meg en stor infeksjon i selve kjevebeinet, noe jeg har gått med i lang tid, men måtte vente til det var ledig "narkosedag".
Så jeg rallet bort rett etter nattevakt.
Rett fra nattevakt, kl 8 om morningen.

Jeg lå i narkose i halvannen time, de hadde beregnet 1 time.
De måtte kutte nederste del av noen røtter på tennene, samtidig skjære bort en del av kjevebeinet, og suge ut betennesle.
Men det var fortsatt så mye betennelsle igjen, at jeg må gå på enda en penicilinkur.

Etter narkosen trodde jeg at jeg var et kakestykke... Tydelig veldig morsomt for mamma det der, som var den som tok seg av meg den dagen.
Herlighet, hva skulle jeg gjort uten henne?

Dagen ble skikkelig ille, da jeg fikk en kraftig reaksjon på mye sterke smertestillende på tom mage.
Magekramper, med kaldsvette, oppkast at tabelettrester, blod og tårer, mens jeg rullet rundt på bade i intense smerter.
Mamma stakkars, ringte til tannlege, lege, legevakt og nesten sykebil...
Men det ble bedre etter en intens spy-økt, så jeg tuslet til sengs.
Jeg har sovet i 18timer.
Idag er jeg mye bedre.
Men ikke pokker om jeg tar noe smertestillende!

Det enste er at jeg ser ut som verdens salppeste hamster med en milion før oppsamlet i det enes kinnet.

Godt jeg ikke skal på jobb...

Og jo, glemte å nevne at jeg har hatt så problemer med foten i det siste at jeg har haltet avgårde disse tre nattevaktene jeg har hatt.
Det har vært så smertefullt, at legen på avdelingen sendte meg ned til røntgen midt på natten, med mistanke om brudd.
Men det var ikke det, bare veldig, veldig vondt.

Nok nå.....


På julemessen på Sola

Da var julemessen forbi, og det gikk veldig bra.
Det er veldig greit at den er forbi, for nå kan jeg slappe litt mer av, det va et jagj å bli ferdig med å produsere nok til denne eventen.

Jeg var heldig at jeg fikk et endebord, for da kunne jeg stille opp bildene.
Jeg solgte endel nøkkelringer, smykker, klemmer og mobilpynt, eller slike til å henge på vesker og sekker.
Som jeg hadde trodd, var det ungene som var mest intressert i disse.

Maleriene var det mange som var intressert i, men dessverre siden jeg ikke tok kort, og få går med såpass mye penger på en messe, så ble ingen solgt.
Men mange (faktisk) ønsket å ta kontakt.

Husker spesielt en dame som kom til bildene mine og sa "Oooj"
"oj, sa jeg det høyt?" lurte hun. De var så fine.
Det er jo kjekt.
Men selvfølgelig er det smak og behag, som med det meste her i livet.
Har satt inn noen bilder nedenfor.


Slik så standen min ut, syns det ble riktig bra.
Hadde stilt ut hver ting for seg.
Hadde tilbud på noen nøkkelringer til 2 for 50, det gikk mabge av disse.
Det var di jeg ikke likte så godt selv, men det betyr ikke at andre ikke liker dem. Jeg var bare glad for å bli kvitt dem.
Mange andre har jo fått en slags affeksjonsverdi for meg.
Noen er verre å selge enn andre, di har så mye personlighet.
Hehe, ja jeg vet, jeg er litt rar :) Men sånn er det.
Ønsker du å se eller kjøpe noe, kan du gå inn HER.

Bildene som var på bordet.
Det var 550,- per stykk eller en serie på 3 for 1200,-.
 Under er det smykker og hårspenner.
 Litt nærbilde av maleriene...
 Og slik hang de... Noen av de.

 Og her var bildene stilt opp, det var nesten som et galleri. Mange gikk inn å kikket på dem og synset og mente og utalte seg veldig fint. Og det varmet jo et hjerte :)
Jeg ble litt overasket av at så mange eldre mennesker likte bildene.
 Under er standen til Elisabet, ei vennine jeg har fra tiden jeg var gravid med Marco.
Måtte bare vise den, se s mye flott og nyttig hun lager :)
Du kan gå inn å se og kjøpe ting hos henne HER.

torsdag 17. oktober 2013

Siste forberedelser til julemesse


Da er det julemesse på lørdag, og nå gjør jeg siste forberedelser til det.
Hvis jeg klarer å bli klar da?
Skulle gjerne hatt mer tid til å produsere mer, men tiden strekker ikke over alt.
Mine minivenner er pakket i forskjellige bokser, og maleriene satt i rammer, mesteparten av de ihvertfall.

Håper og tror det blir en kjekk dag :)

Vil du se mer av tingene jeg lager kan du gå inn HER

onsdag 16. oktober 2013

Logistikkproblemer i hverdagen


For tiden føler jeg at hverdagen består av logistikk.
Hvordan skal vi gjøre idag? i morgen? til helgen og neste uke?
Lenger kan vi ikke tenke.
For min del er det sjonglering av to jobber, studier og unger, og sammen med samboer sine to jobber, så er det mange brikker som må passe sammen og tunga beint i munnen.
Uheldigvis har vi ikke så mye barnevakt å ta av heller, så overlappingen av dagvakt for samboer og kveldsvakt for meg med tanke på barnepass, er vanskelig.
Men heldigvis så har samboer flexitid, det hjelper litt.
Men nå har minstemann vært veldig syk en måned i strekk, og jammen går det mye tid med på det, så jeg ligger på etterskudd med skolearbeid og ektravakter (som jeg/vier avhengig av), har det blitt lite av.

Men som sagt to jobber, jeg har begynt i en ekstra jobb på psykiatrisk sykehus for ikke lenge siden.
Det er veldig spennende, og fin kunnskap å ta med seg.

Selv om vi har en travel hverdag preget av mye stress, så går det jo rundt, på et vis.

mandag 7. oktober 2013

Å klare seg på lite søvn


Ok, mange har lurt på det, hvordan jeg klarer meg med så lite søvn som jeg gjør.
Helt siden mellomste ble født for 5 og et halvt år siden, har det blitt minimalt med søvn.

Det begynte rett før han ble født, jeg gikk 11 dager over termin, de dagene sov jeg nesten ikke, jeg bare ventet at vondtene kunne starte når som helst.
Jeg var et vrak.

Og da han var født, og kom hjem, viste det seg at han var av den sort unge som ikke ville sove.
Han er nå nærmere 6 enn 5 år, og fortsatt våkner han på natten.

Da han var 1 år, begynte jeg å studere.
Studere med nattamming (ja, faktisk), konstante oppvåkninger, tidlig opp og seint i seng.
Oftere enn ikke ble det 3-4 timer søvn, var jeg heldig ble det 5, kanskje 6 timer.
Ikke sammenhengende vel og merke.
Aldri.

Så fortsatte det.

Så ble jeg gravid igjen, med ekstrem svangerskapskvalme og verste form for halsbrann pga spiserørsbrokk.
Og i tillegg så mye bekymringer at jeg kunne delt med hele Norgesbefolkning, og fortsatt hatt til overs.
For ikke å snakke om siste innspurt på universitetet...
Jo, det ble lite søvn da også.

Så kom da siste skudd på stammen, og jammen var han et våkebarn han også.
Snart 1,5 år er han, og fortsatt våkner han 3-4 ganger per kveld/natt.

Det som nå er, er at jeg står tidlig opp.
6tiden, seinest kl7.
Men så er det så mye barnestyr på kveldene, at jeg må ha alenetid, voksentid.
Og da ender jeg med at jeg er sein i seng. Vi snakker ikke kl12, eller 1, som mange karakteriserer som seint, for dem selvfølgelig.
Vi snakker her kl 2-3.
Jeg klarer ikke sove før det, jeg må ha tid.
Og jeg sliter med søvn generelt.

Så ja, lite søvn er mitt mellomnavn, Lene Lene Lite Søvn, hei.

Det hjelper på at jeg jobber såpass mye natt da, da får jeg sove på dagen, og gud bedre for en god søvn.
Men det blir ikke mer enn maks 5timer, men det er sammenhengende.

SÅ!, Hvordan går dette?
Innstilling, kun innstilling.
Du må stille inn hodet, tankene på det.
Hvis ikke fungerer det dårlig, og du vil ikke fungere i dagliglivet, for du vil alltid hige etter mer søvn. Eller tanken på at du har fått for lite søvn.
Den natten, den uken, det siste året.
Du kan bli veldig preget.
Innstilling.
Snu tankene, snu på det.

Slik tenker jeg:
Okei, jeg trenger egentlig 6 timer søvn, men det får jeg ikke.
Sånn er det.
Jeg kan klage og syde, eller jeg kan akseptere det.
Så jeg aksepterer det.
Så legger jeg listen...
Jeg tenker får jeg 4 timer er jeg fornøyd, får jeg mindre?
Vel jeg får prøve å legge meg tidligere imorgen, eller dagen etter det.
Får jeg 5 timer, jøye meg, luxus.


Så må jeg vær innstillt på å våkne noen ganger.
Det går greit, for jeg er forberedt på det, jeg vet det bare er sånn... Og det er bare for en periode.

Men, en veldig viktig ting for meg, er at en dag ca hver annen, tredje uke, MÅ jeg ha mer søvn, så da sovner jeg tidlig på kvelden og kan sove i 8-12 timer uten å bli "bakfull" av det.
Jeg kjenner når dene dagen er, sover jeg ikke da, fungerer jeg dårlig.

Jeg er rett og slett bare innstilt på lite søvn.
Innstilling og aksept, det er det beste jeg kan komme med.