onsdag 31. juli 2013

Da var jeg mor til en 16åring



Rart å tenke på at for 16 år siden på denne tiden, lå jeg på sykehuset med en nyfødt liten guttebylt ved siden av meg.
Et lite minimenneske som jeg følte at jeg måtte beskytte mot alt det vonde i verden, fysisk og mentalt.
Jeg måtte krydre livet hans med gleder, opplevelser, trygghet, kjærlighet, passe på at han fikk venner og at han ble likt av andre, jeg måtte lære ham å omgås andre, være høflig og skikket, og verne ham mot alt vondt.
Oppgaven kjentes veldig viktig, og uoverkommelig.

Hvordan skulle jeg, en jente på knappe 18 år, ukjent i livet, kunne gjøre alt dette?
Akkurat da kjentes det som om jeg ikke var stort mer enn et barn selv, men samtidig kjente jeg spiren av en morsfølelse som vokste og gjorde meg sterk. Sterkere enn noe annet har gjort meg i hele mitt liv.
Den spiren er nå blitt et flerearmet, kjempetre med solide røtter.
Og med det vil jeg si egentlig forklare at morsfølelsen jeg har for ham, og mine barn ellers, som jeg begynte å kjenne på den dagen ha ble født, er noe av det som gjør meg sterkest.

For 16 år siden var jeg "fersk" mor, og selv da føltes skille mellom dagen før og den spesielle dagen han ble født, som to forskjellige liv.
Jeg kjente sterkt på dette, et stort blinkende veiskille, livet ville aldri bli det samme, jeg var nå mor, jeg kom fra denne dagen til å tenke annerledes og handle annerledes enn jeg hadde gjort tidligere.
Fordi jeg selv ikke var ene og alene om å være midtpunkt i mitt eget liv.

Klisjee eller ikke, å være mor er og blir det største og det kan definere deg, gjøre deg tryggere, men samtidig er det ikke det eneste du er.
Ingen ting  kan gi mer glede eller mer bekymring.


I dag har jeg vært mamma i 16 år, og jeg klarer seriøst nesten ikke å huske hvordan det var å ikke være det, å bare ha seg selv å tenke på.

Jeg spurte hva bursdagsbarnet ønsket ut av denne dagen.
Det var ikke de største ønskene, han ønsket hjemmelaget pasta carbonara og han ønsket å øvelseskjøre med bil.
Pasta karbo som han kaller , ble det,
Vi hadde litt kaker også, selv om vi feiret dagen hans i helgen.
På kvelden øvelseskjørte vi, og det var nok en spesiell opplevelse for begge to.
Jeg forstår nå godt far min som tviholdt i døren og på håndbrekket da han øvelseskjørte med meg for mange år siden.....
Bursdagsbarnet var egentlig litt skuffet av hele kjøringen, fordi det var vanskeligere enn han trodde...

Han var på slutten av dagen fornøyd, mest av alt var han fornøyd med å være 16 år.
Og ja, vi målte ham i dag, og han er blitt hele 177cm, og DET syns jeg er litt rart, lille gutten min..Tross alt.
Så fikk han en barbermaskin av oss, det ønsket han seg selv.
Alt dette forteller meg at min lille gutt begynner å bli stor, virkelig stor.
Men det er et godt stykke igjen før han er voksen.


søndag 28. juli 2013

Gladmatfestivalen 2013, jeg var der!

 Jepp, jeg var der.
To dager gikk med til gladmatbesøk, og været var nydelig, maten var fantastisk og turistene høylytte.
Første dagen/kvelden, var på onsdagen da de åpnet selve festivalen.
Jeg var sammen med Susanne, og som alltid hadde vi det fantastisk ute sammen.
Jeg gikk ut med 1 tusenlapp i lommen, og regnet med at den føyk, men jeg kom hjem med 300 kroner.
Og da var jeg mett på mat, alkohol og inntrykk.

Bildene under er fra dag 1.
Vi prøvde diverse småretter fra diverse land, vi spiste småretter til vi triltet, og det var lite plass til noe alkohol. Men vi fikk det til.
Og PS! Jeg traff på en fantastisk svensk mann!!!
HAn jobber i en bar og ikke vet jeg, men det kunne virke som han bare jobbet for sommer og nettopp hadde begynt. Han hadde sikkert første dag der, og det virket som om jeg var første kunde :P
Og jeg tror ikke han var helt oppdatert på hvor mye alkohol som skal være i glassene..
Som resulterte i at jeg fikk to MONSTER melkeglass med baileys, og han spurte om det var greit??
Ja jøss sa jeg, det skulle vel holde det :)
3-4 drinker i en..
Ikke rart det ble billig på byen.

Så det var litt om mat og fantastiske svenske bartendere,
herlig selskap, og la meg igjen nevne det flotte været!





Dag 2, som var fredagen, var jeg sammen med mamma, mini og min søsters eldste gutt.
På dagtid denne gangen.
Igjen spiste vi småretter til vi trilltet og koste oss i solsteiken.

Så det var årets Gladmat, den var vellykkett.




Hvorfor kan ikke du bli fostermor for dine tantebarn?


Et spørsmål jeg har fått noen ganger.
Ikke bare et spørsmål, men en bekreftelse på at jeg skal gjøre det.
Jeg gjøre det. siden jeg er tante, familie, så skal jeg bli fostermor.
Det er min plikt til å ta meg av mine tantebarn.

Helt enkelt tenkt, ja.
Men det er også en overfladisk tanke, dukker du ned i problemstillingen, så er det ikke fult så enkelt lenger.

Jeg har opplevd en gang å bli blankt avfeid da jeg sa at nei, jeg kom nok ikke til å ta til meg mine tre tantebarn.
Jeg ble avfeid med at det var min plikt og det var hjerteløst av meg.
Det samme gjelder min mor, det blir også forventet at hun skal ta dem til seg.

Det er ikke lett å forklare dette, ikke lett å få folk til å forstå at det ikke er så veldig lett som vedkommende vil ha det til.
Jeg føler ikke at jeg må rettferdiggjør valget mitt ovenfor andre.
Men nå kommer en liten uttalelse i det minste.

Helt ærlig, jeg har veldig lyst.
Det smerter dypt i hjerte, tanken på at de skal måtte i fosterhjem, 3 barn, gjerne hver for seg, hver sin familie.
Mulig helt på andre kanten av landet.
Jeg har lyst til å ha dem her, gi dem trygghet, omtanke, kjærlighet.
Men det er ikke så lett.
Hadde det vært kun avhengig av at du ønsker, så hadde det vært lett.
Og jeg vet at jeg snakker både for min mor og min bror og Evy også.
Vi har alle lyst, men ingen av oss kan.

Først og fremst, skal du bli fosterfamilie, holder det ikke bare å ha et ønsket om å være det.
Du skal bli godkjent av barnevernet.
Da hjelper det ikke stort at du er familie, det kan i noen tilfeller dra ned, som det kanskje kan i dette tilfellet.
Jeg vet ikke.
Hvis jeg hadde tatt til meg mine tantebarn, så hadde min søster fortsatt vært min søster, og jeg hadde fortsatt hatt kontakt med henne.
Hun trenger familien rundt seg, hvor lett er det om vi/jeg har hennes barn i fosterhjem?
Hvor naturlig vil forholdet vårs bli?
Noen av dere tror at hvis barna til min søster er hos meg, så kan hun se dem, besøke dem, snakke med dem akkurat som det passer henne og dem.
Slik er det ikke.
Jeg måtte satt ned foten og fulgt angitte beskjeder fra barnevernet.
Så det vil si at hun ikke kan komme hit, når hun har behov for det.
Vi må ut å treffes, og skal vi feire bursdager må hun hele tiden høre med barnevernet om det er greit hun kommer.. Til sin egen familie.

Ja ok, så var dette veldig mye om min søster.
Men hva med barna?
Kan vi ikke tenke mer på barna og mindre på henne, siden hun er voksen? Sier noen...
Jo, men uansett har du fortsatt det at du må bli godtkjent som fosterhjem.
Og det tror jeg ikke noen av oss hadde blitt.
Uansett hvor mye vi hadde ønsket.
Ikke til alle 3 barna ihvertfall, så da må vi begynne å velge.
Vi må ikke glemme at dette er barn som har opplevd forskjellige ting, kriser, traumer, sorg, tap av foreldre, tap av så mye. Hva de har opplevd er individuelt for dem, de har ikke alle opplevd det samme. og trenger av den grunn ulik oppfølging.Stabilitet, rammer, struktur, kjærlighet, forståelse, er bare noen av ordene som dukker opp i mine tanker..

Hvis vi bare kunne ta til oss et av barna?
Hvem ville jeg velge? Hvem skal i fosterhjem? Hvordan kan en velge??
Det er helt forferdelig.
Jeg kan med en gang si at jeg hadde aldri fått omsorgen for alle tre barna, kanskje et av dem.
Men da ville jeg alltid hatt den vonde samvittigheten ovenfor de andre.
Det hadde aldri blitt godt nok.

Men igjen, så er det usikkert om jeg/vi hadde kunnet fått noe fosterbarn i det heletatt.
Jeg har 3 barn her hjemme i ulik aldersgruppe, jeg er sliten og sliter med min bipolare lidelse, som pga denne saken er ganske ille til tider.
Vi har ikke stort nok hjem til flere barn, og vil tjener ikke nok til  å kjøpe et større hus.
Hvert barn skal sees og høres og få den oppfølging det trenger, få den kjærlighet det trenger, den omsorgen og tryggheten.
Jeg vet ikke om jeg hadde klart den oppgaven, slik det er så kjenner jeg at for øyeblikket har mer enn nok med mine egne 3 barn.
Det blir ikke rett for noen av barna.
Tantunger eller egne unger... Det blir ikke rett.

Min bror og Evy har gitt beskjed at de kunne bli fosterhjem, men de ble såvidt jeg vet ikke godkjent til det. De mangler tyngde, de har ingen barn, lite erfaring. Detter barn som trenger så mye.
Men s¨å må det heller ikke vær for mange barn, da blir ikke barna sett...
Ikke lett.

Så uansett hvor mye vi ønsker, så er ikke det å ønske dette godt nok.
Vi kan ikke være naive, men vi må være realistiske.
Slik er verden.
Vi lever ikke i et eventyr.
Så har vi fått erfare.
Og jo, jeg er villig til å ofre litt, men hvor mye er litt?
Og vil litt være nok?
Jeg tviler.

lørdag 27. juli 2013

Lene gjør ting hun aldri har gjort før, del 2



Male.
Jo, jeg har malt før, inne.
Men jeg har aldri malt et hus før.
Og det viser seg, at det er mildt sagt en god del arbeid.
Jo, jeg hadde regnet med det, men å tenke det og det å gjør det, ja to forskjellige ting.

Allerede i fjor sommer planla jeg husmaling.
Ikke bare bare når det ikke er så masse fint vær å male i, så når det er fint vær mæ det benyttes.

Nå hadde det det seg slik at jeg hadde en hel uke fri nå, og det var meldt godt vær, "yes! Maling!" tenkte jeg. Farge var verken innkjøpt eller planlagt i det heletatt.
Hva verre var, jeg hadde ikke snakket med naboen om hun skulle male, hvilke farge hun kunne tenke seg, ja, i det heletatt.
Siden vi bor en vertikaldelt bolig, er gjerne det lurt.
Planen var å gjøre det, helt sant, søndag som var.
...Men da var hun borte.
Det var hun også mandaegn,og tirsdagen.
Jeg begynte å svette... Tenk om uken gikk og jeg ikke fikk begynt!? En fri uke, fint vær.
Ikke hverdagskost.
Så etter lite søvn og mareritt som innbefattet et usynlig, ondt hus og et par store, illsinte malekoster som hadde fått i oppdrag å drepe meg...Ja så fant jeg ut at jeg nesten bare måtte begynne.

Men først må jeg fortelle den FØRSTE tingen jeg gjorde som jeg ikke har gjort før:
Vaske huset.
Dette gjorde jeg på tirsdagen.
Og da vasket jeg ikke hele huset, bare den ene siden, den det går an å komme til på, uten å bruke lift eller stillas (faktisk), stige går ikke.
Husvask ja.
Jeg sprayet på husvaskmiddel, lot virke og høytryksspylte. Kjekt.
Det var litt arbeid, men vilt kjekkere enn å vaske terrassen.

Så var det å finne maling da,  ikke lett.
En ting er å se fargen på en bitteliten lapp, en annen ting er å se di på en hel vegg, i sollys, i regn og alt mulig annet vær.
Jeg kjøpte først 4 forskjellige farger og begynte å male... Håpet i det lengste at naboen skulle komme hjem og fikk se og si hva hun tenkte.
Men ingen nabo kom hjem (hun reiser mye på korte jobbturer).
Så¨dagen etter valgte jeg farge.
30liter med ASK, 10liter med lys granitt og 2 liter med skygrå.
Nå ser jeg når det kom på veggen, at ASK ble litt mørkt, men ikke pokker om jeg begynner på ny, for ikke å snakke om å kjøpe ny maling.
Men fargen er fin den.

Så nå har jeg malt den ene siden, den lette, nå er det lift og forsiden og skråsiden som står for tur....



Bilde under viser hvordan det så ut tidligere, det er 13 år siden det ble malt, det var jammen på tide.
 Her viser det hvordan det så ut da jeg prøvde forskjellige farger.  Nyanser heter det vel, alt går i grålig.
Den nederste fargen, Granitt, det er den jeg tenker det skulle vært. Men den så så lys ut der jeg stod og malte.
 Under kommer det ferdige resultatet.
Og ja, vil du lese om da jeg gjorde ting jeg ikke hadde gjort før, del 1?
Se HER.






Da blir jeg vel student til høsten da...

... For jeg har nettopp takket ja til tilbudet på videre utdanning, master i helsevitenskap, selvvalgt fordypning.
Såå,dette kan bli spennende.
På slutten av august er det tilbake på skolebenken for min del.

Studiene kombineres med mine to jobber, 110% mamma til mine 3 barn i svært forskjellig alder, og 50% nattvaktstilling som sykepleier, pluss en god del ekstravakter i sykepleierstillingen.
Begge deler stortrives jeg i, og ingen av dem kommer jeg til å redusere på, til fordel for studiene.
Jeg er tøff nå, men vi får heller se når det starter.
Planen er ihvertfall å jobbe som nå, og ta studiet ved siden av, selv om det er et fulltidsstudie.
Men slik er det, har man barn og vil ta videreutdanning, så må man allikevel tjene inn penger.

Tanken min med dette var siden jeg jobber 50% natt og har en god del fri, med unger i barnehagen og dager for meg selv... Så tror jeg det kan gå.
50% natt er ca 7-8 vakter i mnd, inni der er det en hel helg. Og jo jeg jobber ekstra også, 2-6 vakter ekstra ca, men det er fortsatt mer enn nok dager å ta av.
Så nå når minstegutten begynner i barnehagen i august (Endelig!), blir det plutselig en god del stille og rolige dager.
Så vi får se, jeg er vant med å ta en dag av gangen, så nå får det bli til det videre også.
En dag om gangen, tunga beint i munnen.

2 år, fra august.
Viktig å holde hjulene i gang og spenningen i hverdagen :P

Og ja, selvfølgelig skal jeg oppdatere her hvordan det utvikler seg.
Gleder meg!

tirsdag 23. juli 2013

Vikings- Jeg satt som fjetret til sofaen


Så, jeg ser en del serier.
Og det er ikke altfor lenge siden jeg så siste episode i Vikings, eller Historie Channels Vikings som den omtales som.
Og jeg må si, jeg satt, som overskriften sier, som fjetret til sofaen gjennom de 9 episodene sesongen er på.
Eller, jeg lyver litt egentlig, for da jeg hadde sett første episode, lurte jeg litt på hva jeg begikk meg innpå.
Men da jeg noen dager seinere så videre, så klarte jeg ikke stoppe etter en episode, jeg tror jeg så 3-4 episoder, og de varer om lag 1time hver, sa da var litt tid i sofaen.

Grunnen til at jeg nok lurte litt etter første episode, var nok at det var såpass ukjent for meg, men de fleste serier er litt ukjente når man først begynner å se.
Men ikke bare det, jeg var usikker på seriens kvalitet, og hva historien ville gi  meg, om det var verdt å se videre.
Ikke fordi det på noen måte var dårlig, så veldig langt ifra, men jeg klarte ikke plassere det sammen med noe annet jeg hadde sett tidligere.
Vi mennesker liker jo oftets det kjente, og sammenligner i øst og vest, selv når vi ikke vet det.
Jeg sammelignet i mitt stille sinn med Braveheart, game of Thrones, The Gladiator, og mange flere.
Men det falt utennom, og det virket på en måte billigere...
Helt til neste episode.

Jeg må si at jeg var trollbundet, dette var jo en fantastisk serie, med så mye potensiale!
Det var intenst, fengende, mennesklig og jordnært, samtidig som det var helt uhåndgripelig, og innimellom var det intenst hjerteskjærende, og Vikings fikk fram flere hulk og tårer av meg, samtidig som noe nekting og litt latter også.

Ettersom serien forløp, vokste det fram en særdeles spennende historie, selv om jeg noen ganger lurte litt ift nordisk mytologi, hva var sant? Hva var oppdiktet?
Men, serien bygger på en kjent Viking, Ragnar, og det er mye sant, de store tidslinjene og hendelser, men samtidig er dette en serie, og fiksjon hører med.

Når du ser denne, så blir vikinger litt mer kjente, litt mer mennesklige, samtidig som du ikke helt kan sette deg inn i deres levesett, deres tanker, deres verdier.

Serien appeler vel gjerne i første omgang til menn? Men jeg kan ikke si at den er rettet mot noe kjønn, den har litt av alt. Og jeg elsker den, jeg gleder meg som en liten 5åring til julaften at neste sesong skal komme.

Og skuespillerne? Hva kan jeg si, det er noe å se på for begge kjønn.
Jeg mener, de er dyktige, og kler rollene sine godt :P

Nedenfor har jeg lagt til et lite klipp fra serien, det er fra den 8ende episoden (av 9 episoder), den forteller ikke særlig mye om serien i seg selv, så jeg tror ikke det kommer noen "spoilere", men klippet er så intenst og fint og hjertekjærende, at jeg ble sittende i tanker lenge etterpå. Og ikke minst, jeg gråt, selvfølgelig,..





mandag 22. juli 2013

Tanker fra en slanker



Jeg forbereder meg mentalt på omlegging av kost og fulltidstrening... Det er ikke bare bare. Men på tide å komme ut av denne husmorkroppen nå.
Jeg satt og tenkte på dette, og noen tanker falt meg inn.

- Det er veldig lett å  slanke seg, når man er mett.

- Kalorier du får i deg fra noe du ikke syns er veldig godt, teller ikke. Det er bare de veldig gode tingene som har farlige kalorier.

-  Kalorier du får i deg når ingen ser, teller ikke.

-  Hvis du er supersulten så enten A, teller ikke kaloriene du spiser, eller B, lar du være å spise, gir det nå superresultater.

-  Våkner du sulten og spiser i halvsøvne, så teller ikke kaloriene.

-  Hvis du allerede har skeiet ut og spist en sjokolade, kan du like så godt spise en til, og en til og en til, for du har jo allerede skeiet ut.

-  Det er viktig å unne seg noe godt en dag i uken, feks lørdagen, så da kan man spise hva pokker man vil hele dagen. Kroppen forstår at en dag er lov.

-  Kroppen forstår også at feirekalorier er lov og vil ikke legge disse til i regnskapet. Som feiring av fullført eksamenskalorier, feriekalorier, lørdagskalorier, bursdagskalorier, fått-igjen-på-skatten-kalorier  osv...

- Det samme gjelder "trøste"kalorier. Kroppen viser hensyn, har man det tøft og trist og ekstra vondt, kan man unne seg minst en hel boks med is. Sånn er det.

- Lar man være å spise kake i en bursdagsfeiring, gir dette ekstra uttelling, og resultate vil være deretter.

-Spiser vi derimot kake i en bursdagsfeiring ol, så oppveis dette hvis vi drikker vann til og ikke brus.

-  Hvis vi overspiser på noe veldig sundt, så teller heller ikke kaloriene.

-  Alt som er veldig godt gir masse kolorier og er fyfy, og alt som er bra for deg smaker skikkelig dritt.

-  Slanking er pining og utholdenhet og bør hedres med medalje og minst komme på CVen og telle som et ekstra pluss fordi den viser en fantastisk utholdenhet og målrettethet uten like.

Og husk, det er alltid en god dag å begynne å slanke seg imorgen...

Solarium ift. sol



Da jeg var yngre, la oss si tenåring, likte jeg å slenge meg i solarium engang i blant.
Jeg likte å se fresh ut og det føltes godt også.
Jeg fortsatte å ta litt sol innimellom, men det ble bare i perioder, for sol var jo så himla dyrt og effekten varte så kort.

Da jeg var 26 år,utdannet jeg meg til make-up artist, og der var det forskjellige mennesker som underviste i ulike ting, deriblant var det en hudspesialist son underviste i ja...Hud.
Noe av det jeg husker godt er temaet solarium og sol i det heletatt.
Det er andre ting også jeg syntes var interressant og skremmende,  ting vi burde vite, men som få vet, men det er nå så.
For det jeg ville dele, var dette med solarium.

Jeg er overhode ingen ekspert på solarium, eller solstråler eller noe av dette.
Og damen som fortalte var kanskje heller ikke ekspert på akkurat de tingene, men hun var utdannet hudspesialist, og regner med hun ihvertfall  hun kunne et par kloke ting om hudskader og hva de kommer av og hvordan forebygge.
Det hun fortalte gjorde ihvertfall slik at jeg kun har slengt meg i et solarium 2 ganger iløpet av de 8årene som er gått.
Og jeg tviler på at jeg kommer til å ta stort mye sol i årene som kommer heller.
Jeg soler meg også veldig lite i vanlig sol, og gjør jeg det, så har jeg godt med solkrem på, som jeg fornyer ofte.
Men hver sin ting.

I grove trekk lærte jeg to ting:
A- Solariumsstråler er mer skadelige for huden enn vanlig solstråler.
B- Det er så å si helt bortkastet å "forberede" huden til sydenturen ved å solariume seg.

Solariumsstråler er mer skadelige for huden fordi de innholder mer av alt. Mer av UVA og mer av UVBstråler.
UVB gjør oss solbrente, fører til at hud eldes raskere. Og selvfølgelig øker farne drastisk for føflekk- g hudkreft.
(Btw, så ligger Norge på toppen når det gjleder føflekkkreft).
Å solariume seg før sydenturen vil bare gi en "kosmetisk" brunfarge og på denne måten ikke dann et reelt grunnlag for sydensol.
Og for å skyte inn en liten ting om solkrem.
Forenklet.. Solfaktor gjør at du kan oppholde deg i sol uten å bli solbrent. Jo høyere faktor, jo lenger kan du oppholde deg i sol uten å bli brent, MEN du blir fortsatt brun!

Dette var veldig kort fortalt, men siden jeg ikker denne fantastiske soleksperten så holder jeg meg til dette.
Men dette var nok for meg. Jeg har stolt norsk hud, litt lett brun på sommeren, og kritthvit på vinterern, høsten, mesteparten av våren og egentlig ganske store deler av sommeren også....


Ikke solarium før sydenturen (Hentet fra statens strålevern)
Å ta solarium bidrar først og fremst til kosmetisk brunfarge, men sørger i liten grad for å herde huden. Det er derfor lite hensiktsmessig å ta solarium for å herde huden før sydenturen. Solarium utsetter kroppen for en stor dose sterke stråler, som øker risikoen for skader. Husk også at den totale påkjenningen for kroppen er større i et solarium fordi man soler man hele kroppen på en gang, i motsetning til ute der bare halvparten av kroppen soles om gangen.

mandag 15. juli 2013

Den slitsomme hverdagen...


Og der var samboer sin ferie slutt...
Hverdagen smeller med et kjempesmell, for hverdagen her i huset tar skikkelig på.
Det var ikke helt sånn jeg så det for meg da jeg var liten lyshåret og blåøyd jente...Men så trodde jeg også at livet som voksen var lite mer enn kjedelig.
..Det er det ihvertfall ikke.

Hverdagen, eller jobbdagene for meg er rimelig tøffe.
Ikke fordi jeg jobber kun netter.
Det er helt greit, jeg trives godt på natten jeg.
Men hverdagen består i at samboer jobber normale dager, og jeg jobber netter.
Problemet er at barnehageplassen til minsten ikke er å få før 20ende august.
Og når du har 4 veldig, veldig, og enda mer enn veldig slitsomme-spring-deg-ihjel-og-tenk-mer-enn-fort-og riktig-i fht-til-alvorlig-syke-pasienter...Ja da er det tungt og komme hjem og ikke få sove den fjerde natten.

Jeg trodde aldri jeg kom til å si dette, men jeg gleder meg så masse till min lille begynner i barnehagen.
Selv om mange vil si han er for liten, selv om Veterninær Trude Mostue mener alle mødre som lar barna begynne i barnehage før de er 3 år, er dårlige mødre.
Slik er hverdagen, og jeg gleder meg til han barnehageplassen blir tilgjengelig.

Det var mye lettere når samboer hadde ferie i 3 uker.
Men alltid har en ende.

mandag 8. juli 2013

Prosjektet som tok tid


Hm...
Nå har jeg holdt på en stund med dette prosjektet mitt.
Og jeg lover og lyver, tydeligvis.
Planen er å lage en side hvor jeg kan legge ut ting jeg lager, for salg.
Det jeg har mest av for øyeblikket er jo disse nøkkelringen.

Men frustrasjonen min er stor, fordi dette er visst så vanskelig.
Fordi!!
Kameraet mitt bare sluttet å virke.
Og jeg må jo kunne ta gode bilder.
Så jeg ventet til jeg fikk den nye mobilen, men hva kan en vente av et mobilkamera?
Jeg trodde ihvertfall at det skulle være bra.

Men det blir en god del klipp og lim , farge,- og klarhetsjustering.
Og ikke minst så må jeg finne en god plass å ta bilde, av hver lille ting. For de er så forskjellige og krever tydeligvis forskjellig lys.
Jeg er ingen ekspert på foto, og jeg føler jeg kommer til kort.
For jeg vil jo prøve å vise hvordan disse tingene ser ut i virkeligheten, men på bildene jeg har tatt,blir det helt feil.
Men sånn er det jo med bilder, det er ikke som virkeligheten, men for meg nå så er det ganske frustrerende.
Plutselig blir det fokusert på en prikk, en flekk, et hakk, en fargenyansforskjell.... Alt mulig som man ikke ser om man da ikke ser på bilde.
Ihvertfall de jeg har tatt.

Jeg kan vise noen eksempler.

På bilde under blir den lille rosa seende ut mye større enn den grønne. De er like store.
Og begge har rare flekker.
 På bilde under prøvde jeg med blits, da så de bare fettete ut, og mistet "trekk".
 .... For ikke å snakke om hvor ENORME de blir seende ut i hånden min, haha, de er egentlig mye mindre enn de ser ut til her.
 Så under prøver jeg i naturlig lys, på et annet underlag.
Feil lys, men de ser ihvertfall ikke så store ut lenger.
Og det var ikke særlig bra å ta bilde av mange samlet,

Ikke lett å si hva som er galt, men ihvertfall så ble disse stakkars søte, duse rosa/grønne bare helt vasstrukne i fargen.
 Og disse demontypene ble bare klisne og helt feil.
 Stakkars den lille søte lilla på steinen i det flotte sollyset, ikke lett å se noen detaljer på denne lille karen.
For mye lys.
 Disse to magnetene ble bare for blanke.


Skulle gjerne hatt mitt fantastiske kamera til å virke, det var så greit å ta bilde av disse krapylene med det, men det har avgått med kamera døden, dessverre.


Jeg får finne på noe lurt.

Dette var bare en liten oppdatering på hva som skjer....... Uff,
Det er dette jeg pusler med om dagene.

lørdag 6. juli 2013

Ikke tro det du leser om baby og søvn...




Bildet illustrerer så godt så godt, så godt.
Og jeg vet at flere foreldre kjenner seg igjen i opptil flere av bildene over.
Etter 3 barn som har slitt/sliter med søvn, så kan jeg si at jeg har kjent på alle som er illustrert over, og flere.

Og jeg vil bare si, ikke tro på alt du leser om babyer og søvn.

3 barn.
Ingen av disse har ønsket å sove som bitte små.
Etter 5 år med minimalt med søvn så kjenner jeg at det sliter på.
Om noe skulle få meg fra å få flere barn, så måtte det vært tanken på å få et barn til som ikke sov.

Første barn gikk det så som så med.
Han sov i det minste i sin seng da han var 1 år, men han begynte ikke å sove rundt før han var sikkert 5, om han noen gang har sovet rundt. Jeg tviler egentlig.
Jeg kunne ihvertfall våkne om morgenen da han var liten, og hele stuen var ramponert.
Vi snakker skikkelig ramponert.
Den ene gangen hadde han skåret istykker sofaen med en brødkniv.
Da var han rundt 4 år.
Og det er klart han lurte bare på hvordan sofaen så ut inni.

Det gikk mange år før nestemann kom, hele 10 år.
Og det skal sies at vi hadde liten plass og få muligheten til å legge nr2 på eget rom.
Men et lite kott hadde vi, og der stod barnesengen.
...Som ble pakket ned da han var rundt et år. Da ga vi opp å få ham til å sove i den.
Det var ikek det at den ikke ble brukt, han var egentlig flink nok å sove i den, av og på.
Det ble mye opp på natten, for lillemann var en ordentlig liten puppegutt som skulle ha melk natten lang. En av grunnene til at han ble liggende i sengen med oss gjerne?
Men uansett hva jeg prøvde, unasett hvordan of hva VI prøvde, så klarte jeg ikke å avvende med nattamming. Jeg reiste vekk, jeg sluttet å amme fullstendig på dagtid. Men uansett så våknet jeg med gutten i puppen.
Problmet begynte ikke skikkelig før han var rundt 8mndr, da han ble skikkelig syk.
Før det sov han greit nok i sengen sin.
Siden han ble syk, så sov han vær natt oppå meg. Eneste måte å få ham til å sove var på den måten.
Så ble han frisk...Og enda sykere en uke etter han ble frisk.
Da var det gjort.
Uansett hva vi prøvde for å få ham til å sove i sengen, for å få ham til å sove rundt osv... Ingenting gikk etter det.
Vi pakket ned sengen.... Og ga opp da han var rundt 1,5år.

Da sistemann kom så tenkte vi klok av skade, å begynne tidlig med soving i egen seng.
Så det begynte vi med allerede da vi kom hjem fra sykehuset.
Da han var 6uker, gikk jeg kraftig ned på nattamming, jeg kuttet det egentlig ut, til fordel for vann på flaske.
Han ble aldri bysset i søvn, han ble aldri rygget i søvn, han ble aldri sunget og klappet på til han sovnet.
Det var rutine, rutine, rutine, fra dag 1.
Hvis han våknet var det flaske med vann som var tingen.
Og han kom sjeldent opp i sengen til oss, faktisk så virket det som han ikke treiv med å ligge sammen med oss heller. Like greit.
Storebror på 5år kommer fortsatt inn til oss når han våkner på natten, for han har aldri lært å sove rundt. Og det er ikke det at vi ikke har prøvd.

Så er det minstekrapyl da.
Joda, vann, soving i egen seng, minus nattamming.
Egentlig ganske etter boken vil jeg si.
Det som skjedde da jeg trappet ned nattamming rundt han var 4 mndr (det går ikke ann å bråstoppe plutselig når de er 6mndr), var at gutten nektet helt å ta morsmelk.
Fortvilelsen var enorm.
Jeg hadde mer enn nok melk, jeg pumpet  med jo å ga til sykshuset. Kun det som var til overs, han ble alltid tilbydd først. Men han ville ikke ha.
Sa da han var rundt 4 -5mndr var det bare å slutte med amming.
Men så var det slik at han ville ikke ha morsmelkserstatning heller... Det var IKKE etter planen.
SÅ vi måtte begynne med grøt, for at han sko få i seg næring.
For hva tror dere gutten ville ha aller helst?
Jo, vann...

Hele nettene ville han ha vann.

Sovnet fint i egen seng.
Han har alltid sovnet bra i egen seng, med perioder med hyling, men det har gått over.

Men vann, og våkning.
God DAMN sier jeg bare.
Frustrasjonen er stor. Han drikker 3 flasker til natten, 3 flasker med 225ml vann, hver natt.
Bleiene er som bly og sengen ofte våt.
Fordi han våkner gjerne 10 ganger iløpet av natten, og nei, jeg tuller ikke.
Skulle ønske jeg smørte tjukt på og lo litt av meg selv, men det er fakta.
Hele kvelden og hele natten gjennom.

Han har aldri sovet rundt, ikke en eneste gang, han er over 1 år nå.
Er lys våken midt på natten, eller står opp i halv 5tiden. Livet er spennende med lilletappen.

Jeg mener vi har gjort alt etter boken med minstemann. På helsestasjonen rister de bare på hodet, for vi har prøvd det som er. Som jeg selvfølgelig ikke har nevnt, da innlegget hadde blitt for langt.

Jeg tror egentlig i bunn og grunn guttene  mine har søvnproblemer. Som de med stor sannsynlighet har arvet fra sin mor.
Jeg har alltid, som i alltid som i så lenge jeg kan huske, hatt problemer med innsoving og oppvåkning om natten. for IKKE å snakke om fæle, fæle mareritt,.

Nei, får bare bite det i meg, for slik er det bare.
God natt.




torsdag 4. juli 2013

Da blir det tur til Disneyland på oss


(Bildet er fra sist vi besøkte parken, 15års jubileum)



Etter mange dumper og humper i veien, etter litt tårer og frustrasjon under taket og søvnløse netter... Så fikk jeg OMSIDER bestilt denne forbannede turen til Disneyland i Paris.
Men veien har vært kronglete, og jeg mistenker sterkt at den i siste stund kun ble bestilt og betalt som nærmest en prinsippsak.
For denne turen har vært en verkebul i godt over en god uke.

Vel ble det mye dyrere enn det skulle, drit i om hele feriebudsjettet smuldret sammen og blåste bort med vinden.
Turen skulle bestilles.
Nå når jeg endelig kom så langt.

Jeg følte det nesten som om hver eneste "game over" på veien, bare blåste ild på glørne, til Disneyland skulle vi uansett, enten pengene holdt, humøret på bunn og huset brant ned.

Lang historie kort, siden jeg har fortalt mye av dette i mitt forrige innlegg, så tar jeg det der jeg slap dere sist.
Det var alle disse mailene jeg hadde sendt sembo.no da, for at turen vår ikke kunne la seg bestille, selv om turen kom opp som ikke bare et, men som flere reelle valg. Jeg prøvde jo alle, men bom stopp på alle.
Jeg kunne velge dem, men etter at alt informasjon var plottet inn (unødig å fortelle om all tiden som gikk vekk til  det) og jeg skulle betale.. Ja da POOFF, så fikk jeg opp beskjed "beklager...osv....".

Sååååå jeg skrev den ene mer fortvilte mailen etter den andre, hvor i den siste la jeg bare med siden med all personlig informasjon jeg hadde plottet inn (slik de faktisk kunne se), og hvilken tur det var, hotellet og flyavgangene..

Det ser ut som om de har svart i kronologisk rekkefølge på mailene.
Ihvertfall første mailen beklager personen seg, og forteller at INGEN andre har opplevd dette, og at de ikke finner noen feil på deres side.. Neivel.

Det endre ihvertfall med et surr fra en annen verden.
Oppsummert.
De klarer ikke booke fly til oss, selv om flyet er ledig. DE klarer det ikke.
Men de klarer å booke oss inn på hotell.
Så det gjør de, UTEN å spørre om det er greit at vi får en halv reise. SÅ vi satt der med hotell og ingen fly.
Hele poenget med å bruke en skreddersydd reiseside forsvant bare så totalt.
What?!

Og selvfølgelig så er det avbestilingsgebyr...
Men jeg har pent bedt dem om å glemme den gebyren, da de har bestilt en reise til oss som vi ikke ba om.

Så hva jeg gjorde videre.
Jeg satte et stort mentalt rødt kryss over Sembo.no, og trålet nettet nok en gang.
Den ene kvelden fant jeg fly og hotell i 4 netter for 14000kr.
Men jeg bestilte ikke fordi jeg da fortsatt ventet svar fra Sembo, og de hadde jo en tur til oss til 15000, ihvertfall var det det jeg hadde krysset av på.
Og tenkte det var trygt ig godt å bruke et seriøst selskap.
Men prisen for kun hotell ble jo latterlige 11000kr.
Jeg sjekket igjen opp ving.no, me fant igjen ut, at det var vel dyrt.

Da jeg leste svaret jeg fikk, begynte jeg å lete opp turen jeg fant kvelden før.... Men den var jo så klart steget i pris.

Jeg bestilte fly, helt greit. Ble bare mye dyrere enn tenkt.

Så var det å bestille bia parken da, hotell.
Jeg fikk aldri åpnet siden, jeg slet og slet, da jeg endelig kom inn og fikk prisen som var latterlig lav (ihvertfall utifra hva jeg ente med å betale) og ville betale, ja så gikk ikke det heller.

Uff.
Etter 1 hel dags prøving og sider som virket og ikke virket (mest det siste), så viste det seg at jeg pp en eller aen måte har krysset av en plass at vi er fra England.
Og jeg fikk ikke endret dette.
For slik det stod bodde vi i England.
Så vidt jeg vet gjør vi ikke det.

Da jeg endelig hadde riktig land å søke fra så ble det klart mye dyrere. Hele 400Euro dyrere ble det å bestille med norsk adresse kontra en engelsk adresse.

Snodig, og jeg skal ikke legge meg oppi det, og overhode ikke lage kvalm for noen.
Men hallo!

Så turen er bestilt, og nå skal vi kose oss enten vi vil eller ikke!!!!

mandag 1. juli 2013

Så oppgitt..Tur til Disneyland.


Vi hadde ikke tenkt oss på ferie i år.
Det blir nok til at vi reiser på en lengre ferie neste sommer... I år er det huset som skal males, til det trengs både tid og penger.
Har jeg hørt.

Men vi tenkte vi skulle ta en lang weekend i Disneyland Paris sånn i september en gang.
September er gullfint å reise dit, da er akkurat fellesferien ferdig for franskmenn, så færre besøker parken.
Været kan også være ganske så bra på den tiden.

I år feirer de 20-års jubileum. Vi var der da de feiret 15-års jubileum. Ekstra stas da, så vi kunne tenkt oss å gjenta det.

Jeg har sett litt på priser og vurdert helgene i september, når er best å dra ifh til pris og tidspunkt osv.
Siden det er jubileum har parken tilbud på hotell, 4 netter for prisen av 3, og  5 netter for prisen av 4.
Vi hadde i utgangspunktet tenkt å bli 3 netter. Men vurderer 4-5 netter pga prisen.

Så var det bestillingen da.
Jeg har kikket på litt forskjellige nettsider som tilbyr denne type reise, og jeg har også sjekket fly separat og hotell i parken. Det var slik vi reiste sist gang, bestilte hver for seg. Men denne gangen ble det ganske dyrt.
Jeg så på ving.no som har en egen Disneylands-20-års-jubileums-tur... Men det var ihvertfall dyrt..Så mye for DET tilbudet.
Så det jeg alltid kommer tilbake til er Sembo.no, so er eksperter på Disneyland Paris-turer.
Og YES! Der var det gode tilbud, så jeg har då prøvd å bestille.. Men det var nettopp det, jeg har prøvd å bestille i en uke nå.

Jeg har funnet fram til ønsket helg, ønsket hotell og flyavgang, skrevet inn alt av informasjon om alle 5 som skal reise, trykke bestill.
Så kommer det opp...Din bestilling er snart ferdig... SÅ kommer det opp "beklager, det har skjedd en feil, prøv å bestille en annen tur".
Javel, så det prøvde jeg, bestille en annen tur, t annet hotell, en annen dag, en annen avgang, en annen helg, direkte fly, ikke direkte fly, 3 netter, 4..5...
Alt med samme resultat, "Beklager, det har skjedd en feil..."

EN gang klarte jeg faktisk å komme gjennom, etter å har prøvd over 20 ganger (ja, jeg tuller ikke), men det var på jobb, og jeg hadde ikke Bank ID-brikken med, og turen kunneikke lagres.
Men tenkte at YES! Nå kom det til å gå neste gang, kanskje var det noen i veien med dataen min?

Sp jeg kom på jobb dagen etter med friskt mot og ID-brikken i lommen.
Men nei, jeg prøvde og prøvde og prøvde OG PRØVDE.
Stakkars kollegene mine på jobb bare listet seg rundt meg etter at de fant ut at det ihvertfall ikke var særlig vits å le.

Så jeg skrev først en mail, som ble besvart med "prøv å bestile en dyrere tur". Og unnslyldningen dems var "det kan hende at våre sider ikke er oppdatert på flyavganger" (!?, og det er et reisebyrå?)
Javel, så gjorde jeg, allikevel mye billigere enn andre tilbud.
Men nei..
Og ja, jeg sjekket direkte med hotellet at de hadde ledig, og sjekket også opp dirket på flyavgangene, som var ledige.
Så har jeg skrevet flere mail, hvor den siste kopierte jeg hele bestillingen, med navn alder fødselsnummer, flyavgang, hotell..Ja osv.

Men gjerne dere forstår at jeg ikke har fått svar? Og at jeg ikke har fått til å bestille enda?
For slik er det.
Og over helgen har samtlige turer steget med flere tusen kroner.

....Venter spent på svar........
Venter rimelig gretten og spent på svar.


Liten gutt, liten jente






..."gratulere med den lille gutten!"

Nei, jeg gratulerer ingen, ihvertfall ikke for øyeblikket.
Og nei, jeg har ikke fått en baby heller.
Jeg vil bare dele noe jag har tenkt på.

Jeg tror jeg virkelig tenkte på det da disse meldingene tikket inn etter at jeg hadde født mitt tredje barn.
...Gratulerer med den lille gutten.
Marco var på ingen måte en liten baby, en stor gutt, og for meg, en stor og flott personlighet som vi allerede så på fødestuen.

Nei han var ingen liten gutt, om folk ikke visste at gutten var over 4kg og ikke kunne betegnnes som noen liten baby?
Jo, jeg tror nok de fleste visste det, siden de fleste fikk vite det gjennom facebook, og jeg klart og tydelig poengterte hvor "stor" den "lille" gutten var.

Så hva er det som får oss til å gratulere en nybakt mor eller far med den lille babyen? Den lille jenten eller den lille gutten?
Vi vet jo at babyer er små, og selvfølgelig var jo Marco liten sånn sett, han var jo en nyfødt.
Men, nettopp pga av at vi vet at en nyfødt skal være liten, hvorfor skal vi da understreke dette?

Det er kanskje det at man understreker det, eller kanskje det bare er blitt sånn, et slags tradisjonell talemåte.
Eller kanskje mange er generelt uavnt med så små mennesker, og må understreke fakta, at nå NÅ har du fått et helt nytt lite menneske.

Noen sier jeg tenker for mye, men jeg tvier på at jeg noen gang vil slutte å grunne over ting.