søndag 26. februar 2012

En liten svangerskapsoppdatering?

Først, for å gjøre det klart, dette er IKKE en gravidblogg, eller en familieblogg.
Men, det er en blogg om tanker og opplevelser osv som jeg har.
Og siden jeg er gravid, så må nok den gravide tilstanden oppdateres av og til :)

En ting som er greit å merke seg med gravide kvinner, er det at alt begynner å dreie seg om uker. Ikke dager og måneder, men uker.
Så når noen spør hvor langt en gravid kvinne er på vei, så vil veldig mange svare ganske kjapt hvor mange uker de er på vei.
Det er nok mange grunner til det, en av dem er gjerne det at lege og jordmor regner i uker, ikke måneder. Det andre er at det meste materiale som er skrevet om den gravide og barnets utvikling, er skrevet fra uke til uke, så uker er viktig for den gravide, ikke måneder.
Men for de fleste som ikke er gravide, så kan dette virke litt kryptisk.

Jeg er nå 25 uker, og det har jeg funnet ut er 6 måneder, snart 7. Men månedene sier meg lite, eneste er at det er 9 måneders svangerskap, som også kan dikuteres, alt ettersom om man regner med de to ukene fra mens til eggeløsning eller ikke... Innviklet, jeg forholder meg til uker...

Vel 25 uker ut i svangerskapet, hva skjer?
Jo, om den lille gutten inni der er fakta at han er ca rundt 850 g og 31 cm lang..Og han spraker seg snart vei ut, kjennes det ut som.
Han er nå etter boka med tanke på legers kunnskap og kompetanse og teknisk utstyr, innefor grensen for hva som kan overleve. Grensen går i Norge ved 24 uker, om ikke barnet viser enormt overlevelsesvilje, men under 22 uker er veldig vanskelig.

Den lille gutten har ikke fått navn, men det er bare et navn jeg klarer å tenke meg, men pappaen må tenke litt. Men jeg nå innrømme at jeg er rimelig lei av å kikke gjennom guttenavn, det er tredje gangen jeg leter, og jeg følte jeg hadde sett meg ferdig første gang.
Navn er vanskelig.
Jeg har et par kriterier:
-Ikke et topp 10 navn (HATET selv at så mange andre het det samme som meg når jeg vokste opp).. Så Mathias er ikke aktuelt, selv om jeg alltid har likt det.
- Ikke et navn ingen har hørt, eller som er egensammensatt (Bastiander??)
- Ikke pompøst... Mine barn er ikke prinser eller hærførere, så Maximilian og Carl August Sverre Ernst er ut..
- Det skal helst være internasjonalt, og passe sammen med Robin og Julian... Ikke er Robin, Julian og Bård?
-IKKE norønt, overHODE ikke! Liker dårlig.
-Det skal ikke begynne på bokstaven O, er ingen fine navn på O, hverken til jenter eller gutter.
- Men viktigst av alt, jeg skal føle at mitt barn kan hete det, jeg skal like det, faren skal like det. Og jeg bryr meg døyten hva andre måtte synse og mene, om det er min egen mor eller mannen i gaten.

Mor sin tilstand da?
25 uker og fortsatt kvalm og kaster opp... Jeg fikk diagnosen hyperemesis gravidarum, altså ekstrem svangerskapskvalme.
Men det er klart bedring fra bare en måned siden hvor jeg kastet opp hele tiden og var bare helt vemmelig dårlig.
Nå er det mer oppkast annenhver dag, men veldig kvalm.
Har begynt å slite enormt med halsbrann, så det hender jeg kaster opp pga halsbrann også, DET er lite godt, det gjør bare vondt, og jeg begynner alltid å blø etterpå.
Jeg har en spsiserørsbrokk, som absolutt er veldig plagsom når jeg er gravid, mageinnheoldet vil bare ligge å boble nederst i spiserøret, og når magesekken blir presset mer og mer oppover nå, så merkes det mer og mer.
Flytende gaviscon er min beste venn og med OVERALT! Lindrer en kort tid, men smaker såpe og konsistensen skal ikke nevnes her..
Bortsett fra det så har jeg en begynnende bekkenløsning, men jeg kjenner det mest i symfysen, altså fremme og nedover beina... Men korsryggen kjennes absolutt ut som den ikke henger sammen og at ukjente muskler prøver desperat å holde den sammen.
Andre plager skal jeg ikke nevne, det er så mye som følger med, men som er totalt uinteressant vil jeg tro.

Bortsett fra dette, så er jeg jo snart i mål når det gjelder utdannelsen.
Bacheloren leveres 19 april, det er deilig å kunne sitte i ro å skrive.. SIst jeg var gravid jobbet jeg som frisør, det gjorde vondt på denne tiden, og er nok grunne til mange av de vonde plagene den gang.
Etter bacheloren så er det en praksis på 6 uker, men jeg MÅ ta den på 4 uker pga permisjonen som begynner 3 uker før termin, så det blir intens jobbing, håper bare inderlig det går, at det ikke blir for mye.
Jeg skal ha praksis på nyfødt intensiv, det er ikke for fysisk krevende, men psykisk..Tja, jeg er svært emosjonell om dagen.
Siste dag på studiet er 1 juni, jeg har termin 12 juni.

I mine to forrige svangerskap har jeg gått over termin, 5 og 11 dager, håper inderlig jeg gjør dette denne gang også, kunne tebkt meg å dale litt etter endt skole, og samle tankene før gutten kommer.
Men vi får se, slik kan ikke planlegges, så tipset jeg har fått..Kryss beina, DET vet jeg at ikke går :)

fredag 24. februar 2012

Undervurdert: Hjemmelaget soppsuppe med bakt hvitløk!



Suppe er gøy! Så enkelt, SÅ godt!
Soppsuppe er godt som forrett eller hovedrett, eller bare litt kveldkos..
Da jeg laget denne første gangen for et par dager siden, så fremstod det å begynne å lage suppe i stedet for å legge seg, som en veeldig god idee.
Mye som fremstår som god idee når en er gravid, det innvolverer gjerne ifte mat, hm.
Godt var det, og jeg sov godt etterpå også.

Til denne suppen brukte jeg bakte hvitløk, men du kan bruke fersk hvitløk også såklart. Men bakthvitløk gir en fyldig smak som passer veldig godt til sopp, bare et tips.
Svært enkelt å lage, men tar litt tid.

BAKTE HVITLØK:
Du tar så mange hvitløk du ønsker, kapper av toppen, legger dem på aluminiumsfolie, heller over en god klunk med oliven olje og strør på med salt.
Pakk folien godt rundt og ha i forvarmet ovn på 220 grader i ca 45 min.
Etterpå er det bare til å klemme ut feddene.

SOPPSUPPE:

- 250-350g sopp (det du måtte ønske av sopp)
-3 ss smør (se om du trenger mer)
- 1 løk
- 1-2 bakte hvitløk se oppskrift over (ELLER 4-5fedd rå hvitløk)
- 1-2 ss hvetemel
- 8-10 dl hønse/grønnskasbuljong
- 1 dl fløte
-1-1 ss creme fraiche
-1 eggeplomme
-salt og pepper

Du kan bytte ut litt av buljongen med hvitvin, 1-2 dl.

Stek løk og hvitløk blankt i smøret tilsett sopp. Rør inn melet.
Ha over buljongen, kok i ca 20-30 min.
Mos godt med en stavmikser.
Ha suppen over svak varme mens du rører inn eggeplomme utvispet i fløte og creme fraiche.
Det skal ikke koke nå, bare trekke.
Hvis du syns det er vanskelig med eggeplomme, så er det ingenting i veien for å sløyfe den.


Første uke med bachelorskriving..Yey!

Da var Ida og jeg i full gang med bachelorskriving, vel, vi er ihvertfall igang :)
Første uken avsluttes i dag, vi har 8-9 uker med intens jobbing på dette.
Foreløpig så er vi i gang, det minste.
Vi har funnet artikler og problemstilling og så er det veiledningssamtale på mandag, det blir nok veldig greit.


Min nye printer= vår nye beste venn. Vi har allerede klart å bruke opp en svart blekkpatron på artikkelprinting (og hjemmeeksamen sist uke).

God stemning!

Diverse bachelorROT! Artikler and how to write opplegg.

Kladd.. Problemstilling var ikke lett å finne, ihvertfall ikke som beskriver AKKURAT det vi er ute etter, men tror vi er noenlunde i boks, det ser vi på mandag.

torsdag 16. februar 2012

Hjemmeeksamen, influensa og et enormt forbruk at tørkepapir

Dette er ikke et veldig spennende innlegg vil jeg anta.
Jeg holder nå på å avslutte en femdagers hjemmeeksamen, en skikkelig dritt eksamen.
I utgangspunktet liker jeg godt hjemmeeksamen, men denne var rett og slett ikke noe likendes.

Og det hjalp jo ikke på å få influensa midt oppi det hele.
Den kom som influensa så ofte gjør, som kastet på meg, fra å være hoppende frisk og eksamensklar, til dagen etter å være helt pudding.
Med verking i kropp og hodet og dotter i ørene, og stigende feber...For ikke å glemme den rennende nesen. Iløpet av denne uken har jeg klart å bruke 4 ruller med dopapir, og har et fint rødt 11 tall under nesen.

Frustrasjonen har vært stor. Det begynner å roe seg litt nå, men jeg er fortsatt ikke ferdig med eksamen. Men gleder meg stort til i morgen kl 1400.. For da er mest sannsynlig eksamen levert.
SISTE eksamen på sykepleien for min del :D

søndag 12. februar 2012

Bok, uke 6: Sara


Når jeg leste denne boken, Sara, av Torill Brekke, føltes det som om jeg faktisk fikk et innblikk i hvordan det var å være kvinne i Norge på 1800-tallet.
Ikke en rik kvinne, men ikke den fattigste heller.
Hun er den første jordmoren i Ålesund, og må stå imot press, og hun må kjenne på hvordan det er å være alene med barn, på en tid da dette var ganske så vanskelig.

En herlig bok, som jeg har lest flere ganger.
Forfatteren skriver ganske bra, det føles virkelig som en annen tid, og det er skrevet på en spennende måte, det er kjekt å lese.
Det er en bok med store kontraster, fattig og rik, liv og død, latter og gråt...
Den skildrer et liv, Saras liv, og det skildres realistisk.
Hun er ikke fantastisk, ingen superwoman, men hun har mer bein i nesa enn mange kvinner på den tiden gjerne? Hun opplevder gleder og sorger, dyptgripende sorger, men det blir skildret på en ,måte som gjør at du ikke ligger å hulker i en haug flere timer etterpå, det blir skildret gjennom Saras øyne, et sterkt vesen, en realistisk person som ikke gir opp om hun møter veggen.


Morsdag, slik jeg syns den bør være

I dag er det visst morsdag, koselig for alle morer det.
Jeg er ikke den typen som venter frokost på sengen, gaver og blomster.. Samme hvilken rekkefølge.
Istedet syns jeg en morsdag er en ypperlig anledning til å gjøre noe ekstra gøy med de som faktisk gjør at du overhodet kan feire morsdag, nemlig de barna dine.
Og det har vi virkelig gjort i dag.

Det begynte med at jeg vekket eldstegutten til nylagte amerikanske pannekaker, noe som virkelig ble satt pris på.
Så tok vi turen ut på arkeologisk museum i Stavanger, hvor de fikk lekt vikinger.
Etter det tok vi turen til Stavanger museum å så på alle dyrene (noe jeg selv syns er virkelig freaky, men ungene elsker det).
Barnemuseet stod for tur, og det var virkelig der vi koste oss mest, med trykk på VI.
Vi lekte og laget gøyale hatter og kledde oss ut.

Etter dette tok vi en tur på McDonalds, det er visst alltid stas.
Vi avsluttet dagen med å besøke den største moren, den eldste moren i familien, nemlig min mormor.

Jeg fikk ingen blomster eller gaver eller kort for den saks skyld, men jeg fikk noe som er 1000 ganger viktigere, jeg fikk faktisk glede barna mine, noe som varmer et morshjerte enormt.

En perfekt morsdag med andre ord!

Her lager de flotte hatter, eller telefoner som det i første omgang skulle være (to kopper med tråd mellom, men det var ikke mer tråd igjen til oss).
Slå den spikeren inn på ETT slag! Eller slå spikeren inn i det heletatt ble det heller..
Brødrene samarbeider, eldstemann slår, og yngste holder spikerkubben i ro...
Vikingene. Vet ikke hvem som var verst av dem, men jeg måtte faktisk konfiskere sverdet fra eldstemann da han prøvde å massakrere en utstillingsdukke....
Vikinghøvding Lurensnuren, eller noe sånnt.

Søvntest

Jeg kommer en søvntest på dagbladet.no.
Testen er utviklet av nasjonalt kompetansesenter for søvnproblemer, denne går ut ifra at det finnes syv ulike diagnosegrupper; insomni, søvnapne, restless legs, hypersomni, katapleksi, døgnrytmeforstyrrelse og parasomni.

Det var en relativt lang test, men med greie sprøsmål.
Og her er svarene jeg fikk, ikke noe veldig nytt egentlig :)

INSOMNI

Du har, ifølge svarene dine, diagnosen insomni. Dette er en søvnforstyrrelse som kjennetegnes av innsovningsproblemer, nattlige oppvåkninger og tretthet/søvnighet om dagen. Noen pasienter sliter utelukkende med dårlig kvalitet på søvnen, noe som ofte betyr at insomnien er forbundet med andre sykdommer (for eksempel søvnapne eller hypersomni). Ved insomni anbefales i første rekke ikke-medikamentelle råd. Best effekt har kognitiv atferdsterapi for insomni. Ta dette opp med fastlegen din. Du kan lese mer om insomni og slik behandling på hjemmesidene til Nasjonalt Kompetansesenter for Søvnsykdommer (www.sovno.no). En selvhjelpsbok (”Bedre søvn. En håndbok for deg som sover dårlig”, av Bjørn Bjorvatn, utgitt av forlaget Vigmostad & Bjørke) har dokumentert effekt ved slike plager.

Du angir ikke symptomer på søvnapne.
Du angir ikke symptomer på restless legs.
Du angir ikke symptomer på diagnosen døgnrytmeforstyrrelse.
PARASOMNI:

Du har, ifølge svarene dine, en parasomni. Parasomnier kjennetegnes av uønsket adferd eller ubehagelige fenomener som skjer under søvnfasen. Alvorlighetsgraden varierer veldig, og ofte er det ikke nødvendig med medikamentell behandling. Ikke-medikamentelle råd kan være nyttige. Les mer om parasomnier på hjemmesidene til Nasjonalt Kompetansesenter for Søvnsykdommer. Hvis du er alvorlig plaget med parasomnier bør du diskutere med fastlegen om du bør henvises til sykehus eller søvnsenter.

HYPERSOMNI/EPWORTH SØVNIGHETSSKALA:

Du har ikke, ifølge svarene dine, diagnosen hypersomni.

ANGST/DEPRESJON:

Du har, ifølge svarene dine, symptomer på mulig angst og/eller depresjon. Du besvarte spørsmål på et mye brukt spørreskjema om angst og depresjon. En verdi på 8 eller høyere tyder på mulig angst/depresjon, mens verdier på 11 eller høyere gjør diagnosene ganske sikre. Angst og depresjon kan opptre samtidig med forskjellige typer av søvnproblemer. Ofte vil søvnproblemene reduseres hvis den psykiske lidelsen behandles. Ta dette opp med fastlegen din. Du kan lese mer om søvn og depresjon på hjemmesidene til Nasjonalt Kompetansesenter for Søvnsykdommer.

Din verdi på angst:
14
Din verdi på depresjon:
8

lørdag 11. februar 2012

Pizzasaus, nam nam!

Selvlaget pizzasaus slår alltid pizzasaus på boks, hver gang!
Det er så enkelt og så utrolig godt.
Da jeg begynte å lage pizza for mange år siden, så brukte jeg kun tomatpure som jeg smørte utover pizzaen, jaaah, herlig. Jeg syns det var godt, og det er jo ikke gale heller, det er bare det at dette er så mye bedre!

Herlig å bruke på pizza, innebakt pizza, innebakt pølse, eller som ketchup om du vil, eller som dipp til godt brød.

PIZZASAUS:

-2 bokser hermetiske tomater
-1 boks tomatpure
-1 stor løk
-6 fedd hvitløk (jada, du kan ta mer, eller mindre selvfølgelig)
-4 ss olivenolje
-1 dl kyllingbuljong
-1 ss honning (helst den lyse, flytende typen)
-1/2-1 ts cayennepepper
- smak til med oregano, basilikum og timian, jeg tar omtrent en god ts hver
-1 ss sukker
-salt og pepper

Fres løk og hvitløk i oljen, den skal være blank.
Bland i tomatpure, honning og sukkeret.
Stek kort og ha i de hermetiske tomatene (samme om de er hele eller hakkede), slå over buljongen (buljongen kan være litt sterkere enn det står på pakken, gjerne 1-2 terninger, begynn med 1, smak hva du syns).
Ha i resten og la koke min 40 min, helst en time.

Bruk stavmikser til å få den så glatt du vil. Har du barn feks, er det lurt å lage den heeelt glatt, men den er god både glatt og klumpete.

Sausen holder til omtrent 4 store pizzaer, jeg pleier å lage to om gangen, så jeg fryser ned halve sausen.

TIPS: Lar du den avkjøle, så blir den tykkere i konsistensen. Den kan virke litt tynn når den er varm, men jeg lover, den er perfekt :)

fredag 10. februar 2012

Noen kroker i mitt nye hjem

Endelig! Vi begynner å komme på plass i huset, delvis ihvertfall. Fortsatt så står det noen ekser her og der, men det kommer seg stadig. Nye ting, som sofa, tepper, puter, bord osv kommer tikkende inn hele tiden, men nå tror jeg det begynner roe seg. Det eneste vi egentlig mangler nå, som vi venter på, er en TVreol og selve TVen.
Tenkte jeg skulle vise noen bilder fra huset. Det er ikke så mange, flere kommer nok etterhvert.
Det er lett blanding, litt av hvert...


Deler av det fantastiske oransje kjøkkenet, jada, det er et blikkfang, og jeg er sikker på at samtlige som kommer til oss legger merke til det, first thing!
Jeg kommer aldri til å forstå hva som fikk noen til å tenke at dette var en lur ide... Ihvertfall skal det males, på sikt, når jeg ikke er gravid lenger, så skal jeg kaste meg over malingsspannet.

Steikeovnen og jeg er dessuten ikke på bølgelengde, skulle gjerne ha byttet den ut, men det var ikke akkurat med i beregningen, så det får bli en annen gang. Den frustrerer meg ihvertfall over alle hauger og bauger, for den vil ikke samarbeide :(
Stuen, med det nye flotte bordet. Godt fornøyd med det. Her er det langt ifra ferdig (som resten av huset) når alle de store tingene kommer på plass, så begynner jeg å organisere å stelle. Alt til sin tid...

TVstuen oppe. Egentlig tiltenkt kidsa, men jeg bare elsker å sitte å lese pensum i den sofaen, den er helt nyyydelig å sitte i. Legg merke til det lille søtte bordet, det runde bordet ihvertfall.. Det er eldstegutten som ville ha det, og det passet bra. Når jeg bare finner det røde, runde teppet som vi hadde i stuen i leiligheten, så skal det inn her...
Litt pynt i trappeoppgangen til tredje etasje.
Langsiktig plan: Male trappene hvite eller grå.

Det var litt oppdatering fra fra huset :)

torsdag 9. februar 2012

Angst og depresjon som gravid


Da jeg fant ut at jeg var gravid, var ikke det å kutte ut visse matvarer så ille, til og med ost og vinkvelder, som jeg virkelig har satt pris på, var ikke vanskelig å kutte.
Egentlig så er ikke noe som helst vanskelig å legge vekk på ubestemt tid.
Bortsett fra en ting, og det har noen ganger tatt nattesøvnen fra meg, og ført til at jeg har blitt liggende i fosterstilling i sengen fra tidlig morgen til seine kvelden.

Jeg sliter som sikkert mange vet etterhvert, med angst og depresjon, og er aldri så lite manisk depressiv.
Jeg har ikke tatt noe medisin mot dette på snart to år, og livet har fungert faktisk overraskende bra.
Men det har tatt hardt på, jeg måtte begynne på angstdempende og antidepressiva da jeg begynte å studere for snart 3 år siden, for å stabilisere meg, det var en følelsesmessig berg og dalbane å begynne med studier, med opp og nedturer som kom av indre og ytre press.
Men jeg tok vel det 1 års tid, så ville jeg klare meg uten..Noe som gikk relativt greit,
MEN jeg måtte ha beroligende medikamenter på lur, som jeg kunne ta hvis det ble skikkelig ikke.
For skikkelig ille blir det innimellom.
Vi snakker ikke her om nerver til eksamen eller vanlig motgang generelt.
Jeg snakker om depresjon og angst, panikkangst, nedturer som kan være så ille at kaldsvetten renner som en foss nedover kroppen.
Når det er på det verste, når jeg lurer på hva som er vitsen med det hele, så er det faktisk godt å ha en liten beroligende pille på lur, men bare tanken på at jeg har det er jo beroligende i seg selv, så det er ikke ofte jeg tar dem, men jeg tar dem, det er ikke til å komme utenom noen ganger. Ikke bare for min del, men for de rundt meg sin del også.

Dette var noe av det som uroet meg da jeg ble gravid, for jeg får alltid svangerskapsdepresjon i tillegg. Denne gang også.
Og jeg er jo et hormonelt vrak i tillegg.
Tanken på å studere, å presse seg så mye, samtidig som det plutselig kom uante personlige problemer opp, fikk det til å gå helt rundt for meg, og jeg slet i hele høst med enorm sosial angst og mye depresjon.
Og det var vanskelig å ikke ha nødløsningen tilgjengelig.
Slike medikamenter er fosterskadelige, og selv om ulemper veier opp for fordeler blablabla, så var ikke det noe alternativ, da skal det isåfall bli virkelig helsvart.
Jeg har klart meg så langt, og det begynner å bli litt bedre.
Jeg har fortsatt mye sosialangst, og panikkangsten kommer som lyn fra klar himmel av og til.
Men alt i alt så går det mye bedre.
Jeg tviler sterkt på at jeg kommer til å bli noe supersosial iløpet av våren, jeg har nok med mitt.
Litt rart det der egentlig, i og med at jeg er så sosial av meg som vesen, så klarer jeg ikke å omgås for mange folk nå for tiden.

Men dette regner jeg ned kommer seg, ikke i det ungen blir født, for da regner jeg med å gå inn i en slags boble, jeg tåler så dårlig forandringer, og det å få ny baby er jo noe av den største forandringen, men når ungen blir noen måneder, da regner jeg med at det begynner å stabilisere seg skikkelig igjen :)

onsdag 8. februar 2012

Skikkelig hjemmelaget ertesuppe (eller erteRsuppe som jeg sier)


Veldig glad i supper jeg, og eksperimenterer mye med det. Finner oppskrifter, forbedrer oppskrifter, finner opp mine egne oppskrifter, det er ikke akkurat så mye hokus pokus, hvis du vet hva som er godt sammen.

Jeg må innrømme at jeg ikke liker erter, men når det er sagt så har jeg en bedre halvdel som liker erter veldig godt, og siden han ikke lager mat, så blir det jeg som må mikse å trikse med det, også erter.
Så jeg satte igang med ertesuppe her om dagen, og den ble veldig god.
Det viktigste for meg, var å få most ertene, folk kan si hva de vil at de liker ploppet i munnen eller hva det er, jeg vil ha det most.
Men det velger en jo selv, om en vil mose eller ikke mose her.

Jeg brukte grønne tørkede erter, som legges i vann over natten, men du kan jo bruke frosne erter (heller det enn bokserter, det smaker som noe dødt som er dyrket i en sump, men det er nå min mening).

OPPSKRIFT ERTESUPPE:

-3dl grønne, tørkede erter med vann og en ts salt(jeg fyller det i et liter mål, og har vann opp til literen) Bruker du frosne erter, ville jeg brukt 6-7dl erter.
-14 dl vann
-1/2-1 dl fløte
-1 purreløk
-1 mellom stor løk
-3 fedd hvitløk
-3 ss smør
- 2-3 ss mel
-3 terninger grønnsaksbuljong
- 1 ts timian (tørket)
-salt og pepper

TILBEHØR
Sprøsteiket bacon og rømme.
Eller pølser i biter om du vil.

SLIK GJØR DU:

-Legg ertene i vann med salt over natten.

-stek løk, hvitløk og purre i smøret, det skal være blankt, ikke brunt.

- Ha mel over og rør inn litt av vannet om gangen, tilsett buljong og krydder.

- Hel av vannet fra ertene og tilsett disse.

-Kok opp, og kok vider på svakere varme 1 times tid. Har du frosne erter kan du koke 20min.

- Etter 1 time moser du det blankt med en stavmikser.

-Ha i pølser om du vil ha det, og fløten. Du kan også ha en sprut sitron, det gjør suppen frsik i smaken.

TIPS: Det er veldig godt, og lekkert å servere suppen med en dasj rømme og sprø stekt bacon på toppen. Fint som forrett i selskaper.

tirsdag 7. februar 2012

Hissig i trafikken?

Jeg er vel ikke akkurat direkte hissig i trafikken, men at jeg kan være grinete bak ratette vet jeg sånn noenlunde om.
Men igår da jeg hadde hentet min eldste gutt på skolen, fikk jeg høre nettopp dette.
Han var litt frustrert fordi han ikke hadde mer strøm igjen på ipoden sin, så han kunne ikke høre musikk der han satt.
Vi pleiere å ha rimelig gode samtaler i bilen, han og jeg, samtaler hvor vi ordner verdensproblemer og jeg pleier å fortelle om ting han ikke vet så mye om, og han spør mange rare spørsmål rundt dette, veldig koselig.
Så jeg sa at vi fikk bare snakke da, så fikk han lade ipoden hjemme.
Han sukket og stønnet masse over dette og fortalte at han ikke var i humør til det i dag, han var rett å slett ikke i humør til å høre om alt jeg hatet i trafikken.
For jeg har vist alltid noe å si når jeg kjører.
Jeg hater visst det ene og det andre, og blir vist veldig frustrert.
Jeg misliker folk som plutselig hopper i veien, folk som kjører for seint, som kjører for fort, som ikke slipper meg ut i rushen, folk som ikke kan kjøre på glatten, folk som er farlige når de kjører (det er NOK av dem), folk som ikke blinker, de som kjører HELT feil i rundkjøringer, folk som kjører for tett oppi meg, folk som sperrer vein uten grunn, eller for lenge, dårlig køkultur, folk i kø som slipper FOR mange forbi, folk som ikke slipper NOEN forbi, SYKLISTER, syklister og atter syklister...

Det er mye å gremmes over når jeg kjører tydeligvis, og jeg sier det visst høyere og oftere enn jeg tror...Og jeg tror jeg må legge av, eller ihvertfall legge om bruken av ordet hater, det er et ord jeg misbruker til stadighet, men til mitt forsvar, så banner jeg ihvertfall ikke.
Som om det har noe med denne saken å gjøre.

søndag 5. februar 2012

God, hjemmelaget tomatsuppe



Denne suppen er fantastisk god! Mye bedre enn posesuppe, garantert!
Så skal det så lite til for å gi den litt twaang.
Du kan for eksempel lag en mexikansk variant? Enste du trenger å gjøre da er å ha 1 ts cayennepepper oppi og strø over knust tortillachips, raspet ost og en liten dassj rømme ved servering.
Eller kanskje du lage en barnevariant?
Ha oppi makaroni de 10-11 siste kokeminuttene, og helt til slutt hakket pølse.
Eller hvis du vil servere den som forrett i kanskje? Da kan du helt enkelt hakke litt frisk koriander å ha over, det smaker i tillegg nydelig.
En oppskrift, flere supper??

TOMATSUPPE ca 4-5 personer

-1 stor løk
-3-5 fedd hvitløk
-2 store ss smør
-2-3 terninger grønnsaksbuljong
-14 dl vann
- 1/2-1 dl fløte
-2 ss hvetemel
-Boks hermetisk tomater
-3 store ss tomatpure
- 1 ts sukker
-1/2-1 ts salt
-Litt pepper
-1/2 ts basilikum
-1/4 ts timian

Der jeg har skrevet feks 1/2-1, eller 2-3, så betyr det at du må smake til selv. Og når det gjelder buljong, så er det lenge siden jeg har brukt buljong kjøpt i butikken, jeg bruker Alpnæring sin buljongpasta som er desidert en av de bedre, derfor er jeg litt usikker på mengde buljong, men det er vel 1 terning/blokk per 5dl hvis jeg ikke husker feil, derfor vil jeg anta at du ihvertfall trenger 3 terninger, gjerne mer, for grønnsaksbuljong smaker mindre enn annen buljong.
Vel, da var det klart, videre til: How to do it!

Hakk løk og hvitløk, stek lett i smøret.
Det skal blir blankt.
Ha så over melet, rør inn, og ha så litt av vannet over.
Rør inn tomatpureen og ha i sukker, salt og pepper, og resten av krydderet.
Ha i halvparten av vannet, buljong og tomater på boks.
La koke ca 20 min, ha i nesten alt resterende vann (hold litt tilbake i tilfelle den blir for tynn), bruk stavmikser til å mose det glatt.
Ha i fløten, miks litt til, ha i evntuelt resten av vannet.
HUSK Å SMAKE TIL UNDERVEIS!

For en liten twang på suppen, ha i litt cayenneppepper, eller fersk chilli... Fersk chilli er alltid digg.
Ellers så kan du se om du ønsker å lage en mexikansk variant som nevnt over :9
Lykke til :)

Bok uke 5: Gutten i den stripede pyjamasen

Gutten i den stripede pyjamasen skrevet av John Boyne er et liten perle.
Det er en ganske kort bok på snaue 172 sider, men du sitter igjen med en følelse av å ha lest noe av det største når du er ferdig.
Det ble laget en film til boken, og den er bra, virkelig gripende, men, det er et stort men her, og det er at det er to vidt forskjellige fortellinger.
Fortellingen er den samme, men måten den blir fortalt på i boken er umulig å "oversette" til film.
Filmen er bra, men den rettferdiggjør ikke boken.

Det jeg finner mest spesielt med boken, er at du ikke vet noe når du begynner å lese, selv hvis du leser bak på boken, så vet du ikke hva boken handler om.
Du får ikke noe årstall, ikke noe land eller by å forholde deg til, du får såvidt noen navn, og alt dette er fortalt ut ifra en 8 årings perspektiv.

Ettersom handlingen i boken begynner så smått å demre for deg, sitter du igjen med en vemmelig smak i munnen, og ihvertfall jeg fikk et lite stikk av angst, for historien er så alvorlig og se det gjennom tankene til en 8 åring er rett og slett skremmende.
Men oppi det hele så er det nettopp 8 åringens uskyldighet som gjør fortellingen så fin, man akk også så enormt skremmende av enorme proporsjoner.
Når du har lest ferdig denne korte boken, føler du at du har løpt maraton.
Og følelser du ikke ofte kjenner på veller opp.
Det er en gru her som aldri burde hendt. Vel så er det en bok, og egentlig så har dette egentlig aldri hendt heller, men allikevel så er det virkelig, selv om det er fiksjon, og det er nettopp den enorme dimensjonen du plutselig får sett gjennom et par barneøyne..
Og verdenshistorien får et ansikt,
ansiktet til en gutt på 8 år som heter Bruno, og hans pyjamaskledde venn, Shmuel.

Jeg anbefaler denne boka på det sterkeste, en liten perle som bør røre i dypet på de fleste.
Og ettersom tiden går, kjenner jeg at boka bare gjør større og større inntrykk.
Og da jeg satt å gråt til filmen for litt siden, så var det ikke pga filmen, men boken som kvernet i tankene.

Du kan kjøpe boken HER om du ønsker den rett i posten :)
Jeg elsker bokkilden!

Noen tanker rundt den fremtidig kommende fødsel...

Bilde er selvfølgelig fra sist fødsel, men syns det var passende å bruke det.
Jordmoren jeg ser så oppgitt på her, er en fantastisk skjønn dame som jeg gjerne ville hatt neste gang om det var mulig. Jeg har også vært så heldig å få jobbe med henne da jeg jobbet på føden i sommer, hun er bare helskjønn, og jeg har mange ganger angret på at jeg ikke nominerte henne til årets jordmor da jeg fikk Julian.
********************************************************

Nå er jeg 22 uker ut i svangerskapet, det er 18 uker og 2 dager til termin og 16 uker og 3 dager til jeg er ferdig utdannet sykepleier, hvis alt går etter planen vel og merke. Men det MÅ det, men det er mye å rekke, tross alt.
Vell kalles det god planlegning, men det kan muligens bli litt knapt, spesielt siden fødsel aldri kan skikkelig planlegges.
Men jeg håper ihvertfall lille **** holder seg inne til termin, og gjerne litt over også, for min del, tror jeg hadde hatt godt av litt pust i bakken etter endt 3åring utdanning og få samlet meg til den forestående fødsel.
Men vi får se :)
Jeg har egentlig, teit nok gjerne, regnet med at han holder seg inne til over termin, men det er kun basert på mine to tidligere fødsler, hvor jeg gikk 4 dager over med førstemann og hele 11 dager over ultralydtermin med andremann.
MEN, det som har skjedd siden sist, som gynekologen var så vennlig å minne meg på, var at jeg har foretatt en konisering etter siste fødsel, altså fjernet mengder av livmorhalsen (har skrevet om opplevelsen HER)
Noe som KAN føre til tidligere fødsel..Javel, da får jeg ta det når det kommer isåfall :)

Så har jeg mye å rekke over da, eksamen, bachelorskriving, min siste praksis som egentlig varer i 6 uker, men jeg MÅ ta den på 4 uker, for å rekke permisjon, de ønsker ikke at jeg skal jobbe på sykehuset noe nærmere fødsel. Så er det konfirmasjon av min eldste når jeg er 35 uker, og så skal jeg i stort bryllup hvor jeg skal pynte bruden, det er 3 uker før fødsel... Men alt dette er jo FØR fødsel da.

Planen min er at jeg skal føde på fødeloftet på SUS, det rakk jeg ikke sist, siden jeg gikk mer enn 1o dager over termin, noe som var svært frustrerende. Krysser fingrene for at jeg får det denne gang.
Samboer skal selvfølgelig være med, uttennom ham, så blir det svigerinnen min Evy og min kjære søte venninne Susanne, disse har jeg lovet å være med i sikker evig tid.
Og iom at dette mest sannsynlig er siste fødsel, så må de nesten få være med denne gang :)
Flere enn det orker jeg ikke ha med, jeg vet mange ønsker å være med, men jeg må sette ned foten, virkelig. Etter mange runder med meg selv.
Jeg er jo en person som ikke takler å ha folk rundt meg når jeg har vondt, og sist fødsel gikk så fint, blant annet fordi samboeren min ikke sa noe, eller gjorde noe, perfekt.
Blir spennende å se hvordan det går med 3 stykker tilstede + jordmor+ barnepleier.. Blir litt ør her..Men det går nok bra, hvis bare alle vet å tie ;)

Så er mitt håp for fødselen at det skal bli en blanding av fødsel 1 og fødsel 2.
Gjerne mer som fødsel 1 enn 2.
Første fødsel tok 3,5 timer og neste tok rundt 1 og 15 min, begge fødsler var raske, men den siste tok regelrett pusten fra meg og selv om det var en utrolig fin opplevelse, så var jeg ganske lamslått av skrekk på slutten, fordi det gikk altfor fort, og jeg hadde friskt i minne hvor mye jeg revnet med førstemann (som nesten var totalruptur).
Så selv om lokalbedøvelse ble lagt fram til andre fødsel, som skulle settes når pressriene startet, så ble det ikke anledning, for alt jordmor kunne gjøre på mine to pressrier som kom ut av det blå, var å forsøke å hindre eller minske revning.
Og hun var flink, jeg fikk bare (sorry detaljer) revet over begge ytre kjønnslepper og en rift på en cm nedover, og noen små rifter innvendig.
Under en styrtfødsel får ikke kjødet så gode muligheter til å utvide seg som i en fødsel som tar litt lengre tid.
Men det er greit, hvis jeg revner som i andre fødsel, så er jeg stor fornøyd, for det kjentes ikke så mye som under førstefødsel, for det var vondt, da var jeg vist heldig at jeg ikke satt igjen med et eneste stort hull, da jeg revnet i alle kanter opp og ned og inn og riften gikk på utsiden av endetarmsåpning, ikke gjennom.

Jeg ønsker virkelig at denne fødselen skal ta lengre tid, og at fødsel setter i gang etter termin. Det er gjerne det stikk motsatte av det de fleste andre sier, men det kan så være :)

Jeg gleder meg enormt til fødselen, og jeg gleder meg masse til å treffe ****.
Tiden går så fort, så plutselig så ligger han i armene mine og jeg kjenner jeg blir rørt bare ved tanken..


lørdag 4. februar 2012

Den fantastiske pannekakedesserten



Denne desserten slår alltid an, jeg pleier lage den til nyttårsmiddagen.
Den er fantastisk god og utrolig enkel å lage og det er en grei dessert og imponere med, for du kan få det til å se fantastisk ut, hvis du legger litt arbeid i det.
Jeg pleier ikke gjøre det så avansert, men til finere anledninger drysser jeg melis over, pynter fint med krem og har jordbær og mynteblader til pynt, verre er det ikke.

Det som tar desserten i hovedsak består av er;
-Pannekaker
-vaniljeis
-melkesjokolade smeltet i litt kremfløte

Så gjør du som du vil utover det.
Jeg liker å drysse melis over, for det ser fint ut.

Det som tar mest tid, er steking av pannekakene.
De skal så avkjøles litt, så det er greit å gjøre det før du begynner på middagen,
så når alle har spist og noen tar av bordet, så tilbereder du pannekakene, det tar jammen ikke mye tid.
Bruk en stor plate melkesjokolade, smelt den forsiktig i litt kremfløte, 1/2 dl så blir sjokoladeblandingen ganske stiv når du heller den på pannekakene, har du mer oppi, så blir den mer rennende, alt ettersom hva du liker her altså.
-Legg pannekakene på en tallerken, ha i litt vaniljeis, brett pannekakene rundt, nesten som en tortilla, legg brettekanten ned.
-Hell over sjokoladen (den må være litt varm, ellers så stivner den før du heller over).
-Strø evnt. over melis.
-Ha på annet godis du måtte ønske, bare fantasien som stopper deg her.

Oppskriften jeg bruker til pannekakene: Gir ca. 12 pannekaker

-4 egg
-150 g mel
-litt salt
-2 dl melk
-2 dl kremfløte
2-3 ss smeltet smør
(1 ss kakaopulver hvis du ønsker litt farge på dem)
(La røren svelle kjølig i 1 time)

Tips: Hvis du sliter med at du får hull i pannekakene når du skal snu dem eller ta dem ut av pannen, kan du har 1 ss potetmel i røren.

fredag 3. februar 2012

Jeg har plutselig en konfirmant i hus!


Jepp, da var det det året, året hvor jeg plutselig har en konfirmant til sønn.
Hvor ble den lille søte gutten av??
Og hva skjedde? Jeg føler nettopp han ble født :o
I år blir han 15 år, det er galskap hvor fort tiden går.
Det er på barna vi der det... For jeg er sikker på at jeg er den samme, fortsatt, vel, nesten.

En ting kan jeg love, det er noe helt annet å være mor til en tenåring enn barn under den alderen.
Ja, det er ikke noe nytt, jeg vet, men å føle det på kroppen og ikke minst i hodet selv, er en helt spesiell opplevelse.
Det er ikke tull at du stadig blir testet som foreldre når de er i den allederen, og mesteparten av gangene jeg blir testet, føler jeg at jeg feiler.. Stort!
Men i bunn og grunn så gjør jeg egentlig ikke det, det er bare så vondt å innse at du plutselig nesten over natten, har et barn som bryr seg døyten om hva du måtte mene, enten det er hans eget beste, familiestruktur, leggetider, middag eller lekser, for å nevne noe.
Og livserfaringen min må jeg vist lenger ut på landet med, ihvertfall ifølge ham.

Men konfirmant ja...
Det er jo STORT, og det må FEIRES!
Innbydelser må skrives og penger må settes av.
Fotograf må bestilles og mat planlegges, kaker, maaange kaker må planlegges.
Gave, isj, hva skal jeg gi i gave? Jeg har en liten ide om akkurat det.
Så er det sang, det må jeg også lage, klart konfirmanten må ha en sang og fem.
Så var det talen, som jeg faktisk har tenkt på i flere år, men jeg hadde ikke tenkt jeg skulle være gravid når han stod konfirmant, dessverre så ser jeg for meg flere tårer, siden jeg er så utrolig emosjonell som gravid.
Bare tanken på å holde den talen gir meg klump i halsen og prikking i øynene.

Nei, jeg må virkelig finne på noe lurt til konfirmasjonen, det skjer jo bare en gang i livet.
6.mai er jammen ikke lenge til!