mandag 14. november 2011

Jeg skal nok ikke bli hjemmesykepleier nei


Nå har jeg vært akkurat to uker i min siste praksis (hvis vi ikke teller med den valgfri praksisen som avslutter hele utdanningen).
Jeg er i hjemmesykepleien, og kan for første gang si at her vil jeg ikke jobbe.
Og det er ikke det at jeg ikke VIL jobbe her, det er faktisk det at jeg ikke KAN.
Og akkurat nå i disse dager så gir den innsikten meg en god del ekstra stress.
Ikke fordi jeg ikke kan jobbe der i framtiden, det er jo noe jeg syns er helt ok å ha funnet ut, men fordi det byr på store utfordringer i hverdagen min om dagen... SOM om faktisk jeg trengte flere utfordringer nå :)
Men en kommer vel styrket ut av det meste, om en ønsker det.

Jeg har vært veldig syk denne høsten. Jeg var så uheldig å få en virusinfeksjon i lungene,denne har vart helt siden jeg begynte på skolen igjen, så å si.
Siden jeg har en svært komplisert astma, slo virusen ut lungene mine slik at jeg nesten ikke klarte å puste. Og når kroppen får lite oksygen blir man utrolig fort sliten, så det er ikke noe overskudd å gå på om dagen. Alt er tiltak. Jeg vil bare sove.

Forrige praksis gikk bra, men jeg var veldig sliten.
Dennepraksisen går ikke bra, og jeg vurderer permisjon hver bidige dag.Noe som hadde vært et stort nederlag for meg, jeg tror nesten det er noe av der aller verste jeg kan tenke meg akkurat nå. Jeg er så målbevisst og har så høye forventninger til meg selv at det rett og slett ville vippet meg av pinnen oppi alt styret rundt meg nå.

Jeg er på bedringens vei, det er ganske herlig, men lungene mine er svært sårbare. De tåler ikke store anstrengelser, de tåler overhodet ikke å bli utsatt for ting jeg ikke tåler, astmaen slår faktisk ut bare jeg går forbi noen som røyker om dagen, eller bare sønnen minklapper en katt så ligger jeg strøken i flere døgn, jeg skulle nesten vært i isolat så ille er det.
Til vanlig er ikke dette noe stort problem, bare jeg ikke kjøper meg katt eller hund eller røyker selv så klarer jeg meg, men nå er jeg ultrasensitiv.

I hjemmesykepleien er det mye farting, det er inn og ut hjem og bil, kulden i seg selv og anstrengelsen av alle trapper er skikkelig problematisk for meg om dagen.
Men det aller verste er dyr og røyk. Til vanlig kan jeg selv kjenne hvordan jeg hardet og setter fintmine egne grenser. Har jeg en dårlig dag, går jeg ikke til noen som har hund, men kan fint gå der er det en god dag. De som har katt kan jeg aldri gå til, om jeg ikke har et stort ønske om å bli syk. Røyk er også en slik ting,jeg kan som regel stå ved siden av noen som røyker, men ikke være inne der noen røyker.
Svært mange av dem jeg går til, røyker, noen har også dyr.
Jeg slipper helt å gå til dem som har dyr, men det er verre med røyk.
Jeg går til dem som ikke røyker, eller som røyker lite, men noen ganger har de besøk av noen som røyker, det kan ikke jeg kontrollere, og jeg kan ikke snu i døren.
Det er skikkelig frustrerende og det er helt vilt pyton å være så sårbar.

Astmaen min er av den sorten at nesten ikke noe medisin fungerer på meg,noen fungerer for å holde den i sjakk, men lite virker mor akutte anfall, og jeg er på vippen til et alvorlig anfall hver dag. Noen som vil resultere i et opphold på sykehuset.
Jeg kan si dette, fordi jeg kjenner min egen sykdom bedre enn noe lungespesialist noen gang kan drømme om å få kunnskaper om, etter å ha hatt den hele livet.
Og nå jeg sier jeg er bekymret, så er det ikke grunnløst.
Dette er ikke ment som syting, det er ment som en forklaring på noe av det som uroer meg om dagen, noe av det som gjør hverdagen min ekstra tung.

Så jeg vet med sikkerhet at jeg ikke skal jobbe i hjemmesykepleien.
Selv om jeg for det meste har gode dager, har jeg dager hvor jeg er veldig sårbar og lett blir syk. Hadde jeg jobbet i hjemmetjenesten, hadde jeg hatt stort sykefravær, det ønsker jeg.

Jeg håper bare jeg klarer å komme gjennom denne praksisen. Både praksishverdagen i seg selv, og alle oppgavene som følger med, for jeg er ekstra sliten om dagen, jeg må faktisk sove mye for å klare hverdagen nå, så oppgaver er en stor utfordring i seg selv.

fredag 4. november 2011

Ny serie: Vampire Academy

Nok en serie om vampyrer, det kom vel som en skikkelig overraskelse at jeg leste den også?

Vampire Academy serien er en relativt liten serie, den består av 6 bøker.
Jeg har nå lest 4 av dem, og kan derfor få god for at dette er an ganske bra vampyr serie, og relativt anderledes enn mange andre.
Relativt... Det vil si, det handler fortsatt for det meste om unge mennesker (vampyrer?) som skal formes til å bli voksne selvstendige individer. Det handler om vampyrer, og handlingen finner sted på en skole... Det er mange serier som gjør det.
Men her stopper likhetene også

Nå har jeg lest det jeg har kommet over om vampyrer nesten siden jeg lærte å lese for snart 1000 år siden, og jeg merker stor forskjell på hvordan historiene blir fortalt, hvordan vampyrer blir framstilt osv.
Før var vampyrer så å si udelt styggevesener, nå er de utvilsomt blitt en stor litteraturkilde til romantikk, Vampyrer er blitt sarte, romantiske vesener, hva litteraturen gjelder, de "gode" vampyrene jobber ,ed seg selv for å være reale mot vanlige dødelige, eller det rett og slett er en synd å være med mennesker i det hele tatt, enten romantisk,eller som matkilde..
Jaja, det var nok om mitt syn og tanker på denne litteratursjangeren.
____________________________________________

Hdlingeni vampire academy er lagt til St.Vladimirs skole som utdanner vampyer og deres "livvakter".
Ja her må vampyrer ha livvakter, de snille vampyrene må ha livvakter, mot hvam andre enn de onde vampyrene?

Moroi- Dette er de gode vampyrene, de blir født. Det går ikke an å lage en moroi, du må bli født av en moroi mamma og en moroi pappa. Du har som moroi et helt vanlig langt liv, hvis du selvfølgelig ikke blir drept før du blir gammel. De blir ikke unaturlig gamle, de er som oss.
Moroier er mer eller indre utseendemessig som våre idealer, skjønnhetsidealer. De er høye og slanke, kvinner har sjelden store bryster, og menn sjeldent mye muskler. De er lett bleke, men tåler små mengder sol, men kan aldri være så lenge i solen at de får særlig god farge.
De lever sitt liv om natten.
De er delt inn i kongelige moroier, og ikke kongelige. De er 12-14 kongelige familier (kogelige etternavn) som er vesentlig mer verdt enn de andre. De får flere gode enn de andre, som blandt annet flere livvakter (som det er mangelvare på) mens ikke kongelig gjerne ikke får livvakter i det heletatt, noe som selvfølgelig ikke er bra.
Moroier hart også magiske evner som bunner ut i elementene, vann, luft, jord og ild. Alle moroier har et element som de spesialiserer seg i etterhvert. Men, det brukes bare til "kos", ikke til selvforsvar eller styggedom.... Ja, de er rett og slett helt hjelpesløse, i og med at de ikke kan sloss verken med muskelkraft eller magi.

Dhampir- Dhampirer er moroienes livvakter/vokter. De skal i følge gammel skikk, ofre sitt eget liv til fordel for moroien de vokter. Dhampirer er tydelig mindre verdt, men moroier klarer seg aldeles ikke uten dem, dette er ikke samtaletema, bare dypt innprintet i alle. Dhampirer kan ikke få barn sammen, de kan kun få barn med moroier, noe som i seg selv ikke er liv laget. Moroier har ikke forhold til Dhampirer, det er bare fy. Ja de kan hygge seg, men thats it. Dette går selvfølgelig ut over de kvinnelige Dhampirene som blir brukt av de mannlige moroiene for en hyggestund. De blir gravide og vips de må velge, barnet eller framtiden som vokter? EN dhampir som velger å ta seg av barnet sitt blir sett ned på, som i VIRKELIG sett ned på. Men så kommer vi stadigtilbake til det at det kun er dhampirer som kan beskytte moroier, og da må de reproduseres... Aner man et slags opprør her tro?
Det er selvfølgelig få kvinnelige Dhampir voktere. Men de finnes så absolutt.
Noen av dem som får barn, velger å fortsette som voktere, det er så dypt i en Dhampir å være vokter, at muligens det overskygger et naturlig morsinstinkt hos noen?
Dhampirer er anderledes utseendemessig enn moroiene, mennene er større, muskelmessig, kvinnene også, de er bygget for kamp kan en si. Kvinnene er langt mer formfulle, noe som moroiene missuner til de grader.. Og dette er ofte grunnen til moroienes veentyr med dhampirene, need I say more?
De er sterke, de er raske,de har reflekser og reaksjonevne som er helt syk, de er oppofrende og utslettende, de er perfekte voktere...

Strigoi- Det ligger vel i navnet at dette er badas vampyrer, det ultimat onde. Og det er disse moroiene trenger dhampirenes beskyttelse mot. De er onde, de er sjelløse, de er 100 ganger sterkere enn dhampirer, noe som vil si at moroier ikke har en sjans. Til motsetning fra moroiene som blir født, blir strigoiene skapt, laget, akkurat som standard vampyrer fra de gamle vampyrhistoriene. Eneste forskjellen er at det er to måter å bli strigoi på, du kan velge det selv, eller du kan bli lagt til en mot din vilje. Jeg vet ikke hvem som er verst.
Bare en moroi kan velge å bli strigoi av egen fri vilje. Moroien må da ha et ønske om dette, og det å ha et ønske om å bli det er rimelig spesielt,siden strigoi er pur ondskap og sjelløse vesener som kun lever for å drepe mennesker, dhampirer, men aller helst moroier. De blir sterkere av å drikke moroiblod.
For å bli strigoi må en moroi drepe en annen ved å tømme det for blod.Til normalt drikker moroiene små, små mengder blod fra mennesker. Strigoier drikker alt.
Den andre måten er hvis en strigoi tømmer en for blod og gir blod tilbake, standard.
Det er oftest moroier som blir strigoier, men også mennesker og dhampirer blir strigoier.
Det sier seg selv at dhampirer blir de beste strigoiene, de er sterke og nesten uslåelige fra før av, gang dette med 100...
Strigoier er enkle hjerneløse vesener som raver rundt alene, med kun et mål, drepe.
Hva skjer når de begynner å samle seg i flokk med et mål, drepe moroier? Hva skjer da? Hm, ja det er jo bare å lese å se.


Hovedpersonen i serien heter Rose, hun er dhampir, og hennes beste venn er Lissa,som er en moroi prinsesse, den aller siste i Dragomirslekten, og derfor erdet enormtviktig at hun blir voktet best mulig. Rose skal bli Lissas vokter når de er ferdig utdannet.
De var foreldrene til Lissas ønske, og det bør respekteres.
De to jentene har en veldig spesielt bånd, noe ingen har hørt om tidligere, og noe som jentene prøver å holde skjult. Rose kan føle Lissas følelser, spesielt redsel. Hun kan til og med se ting ut fra Lissas øyne, ved forflytte sin etanker inn i Lissas hode... Uansett hvor i verden den ene eller andre måtte befinne seg så kan alltid Rose ense hvor Lissa er...Er ikke Rose den beste cokterfor Lissa så vet ikke jeg.
Problemet er bare at ingen vet om det, og Lissa er i enorm fare, noe som setter Rose i storstor fare for til enhver tid å bli utvist fra skolen, og aldri bli vokter, noen gang... Fordi hun slipper alt hun har til enhver til, for å beskytte Lissa mot farer ingen andre vet om, hun bryter regler på regler gang etter gang.
Til slutt har de bare et valg, flykte fra skolen.
Og det er her historien begynner.





tirsdag 1. november 2011

Siste måneden i leiligheten

November er siste måneden vår her, det er så herlig!!!!!
Jeg kjenner jeg har begynt å flytte mentalt allerede.
24 november flytter vi ut og inn til mamma for en periode til vi overtar huset ett før jul.
Vi overtar 19 desember, men jeg tviler på at vi kommer til å sove der den første natten, det er mye som må på plass, mye som må flyttes, og mye som må kjøpes... Blant annet senger og sofaer.
Jeg er rimelig lei av leiligheten nå, men det er sikkert fordi vi skal flytte, for jeg var egentlig ikke å lei før vi kjøpte hus, men det var vel fordi jeg ikke hadde noe valg.

Bare et lite geledeinnlegg :)