fredag 29. juli 2011

Uff, en utrolig dårlig dag...

I dag skulle jeg hatt siste arbeidsdag på fødeavdelingen, men slik ble det ikke. Hater å ikke få avslutte noe skikkelig.
Jeg skulle også gitt blod i dag, Norge trenger blod, spesielt etterlyser de 0rhs- som jeg har, universalgiverblod.
Men nå ble det ikke sånn, nå må jeg vente i tre hele uker.
Nei, dette er en dårlig dag.
Jeg har sovet i 17 timer, men kunne ha sovet mer.
40 viste temperaturmåleren i natt, jeg hater å ha feber. Jeg pleier sjelden å ha feber, men i natt var jeg helt utslått.
Hele kroppen verket, men ikke helt helt som ved influlensa, men rimelig likt, hele kropenn verket, og verker fortsatt, hodet tåler ingen raske bevegelser, da sprenger det som jeg aldri har kjent før.
Jepp, jeg er virkelig syk.

Jeg var hos legen idag, lymfebetennelse sa hun, kan ofte bli forvekslet med blodforgiftning.
Jeg begynte å kjenne symptomer i går etter lunsj, så dette har gått veldig fort. CRPen var 70, den ligger jo en dag etter, så den egentlige CRPen for idag er nok mye høyere.

Ibux og paracett har liten effekt, både på smertene og feberen, det har senket feberen fra 40 til 39, det er jo bedre da.
Men feber er noe dritt.

Samboeren min er gått på jobb, så jeg er alene hjemme med en energirik 3 åring, ingen god kombinasjon.
NEi, festen som er planlagt imorgen blir det nok ikke mye av...

torsdag 21. juli 2011

Noen som vil adoptere i Juli?

Da var det på tide med juli-adopsjonen.

Hva er dette?
Dette er nøkkelringer (kan også brukes til feks smykke osv) laget av fimoleire, jeg har laget dem selv.
Det er en hobby, så jeg lager ganske mange, så ja, jeg har ganske mange.

Hvordan virker det?
Hver måned legger jeg ut 5 nøkkelringer ut for adopsjon, 3 av de blir adoptert bort.
Det d må gjøre om du ønsker en er å skrive en kommentar på hvem av de du ønsker deg.
Er du den første til å ønske den er du den som får den.
Men det er kun 3 som får, det hender jeg gjør unntak, det hender.

HUSK!!! NÅR du kommenterer, legg igjen enten en link eller en mail som jeg kan nå deg på, har du blogg så er det greit for det er lett å nå deg.
Det hender at folk ønsker seg en nøkkelring, men så er det umulig å få tak i dem. Da blir det litt vanskelig og neste i rekken får i stedet.

Har du blogg, erdet veldig koselig om du blogger om det hvis du får en, men det er ikke et krav, langt ifra.





onsdag 20. juli 2011

Barnimagen.com

De fleste som er gravid her til lands vet vel om den siden.
Den ultimat tidsfordrivsiden når du er ventende.

Nei,jeg er ikke gravid, for å avkrefte det med det samme.

Jeg husker barnimagen.com fra da jeg gikk gravid med yngstemann for 3 år siden.
Som mange andre ble jeg totalt avhengig av den siden, spesielt forumene.
Det var så utrolig morsomt å lese om andre som var gravide, hva de følte, hva de tenkte, sammenligne smerter, komme tanker og ideer, dele tanker om navn til baby og le litt av noen navnevalg som var helt inn i skogen (etter min mening) men Tobulian, sriøst? Noen skal være for spesielle...

Det er ingen tvil om at mange benytter dette, du får et samhold med andre gravide som jeg bare kunne drømme om da jeg gikk gravid med han første for 14-15 år siden. Du kunne treffe andre i ditt område som var like langt på vei som deg.
Jeg syns det var fantastisk.

Men noen ganger, ganske ofte egentlig, så lurte jeg på hvor smart det egentlig var å samle så mange superhormonelle kvinner på et sted.
Kvinner kan være kjærlige og moderlige, men av og til flyr det en bitch i de fleste kvinner.
Her kom det av og til kraftig til syne, og det var da jeg lurte,det var da jeg slo av pcen stille og rolig og lurte på om andre var riktige i hode, eller om jeg bare hadde misforstått verden.
Jeg snakker om bedrevitende kjerringer som vi kan treffe over alt, slike vi mest sannsynlig kan være selv innimellom, med måte.
Når hormonene fikk fly fritt og noen ikke levde opp til ens forventning av en gravid kvinne, ja da var det bare å skygge unna før du gjerne ble dratt med i dragsuget av ukvemsord.

Nei, æsj, jeg så det ofte der inne, en hårfin balanse når noen skrev noe litt sært, eller feil (tydelig ifølge majoriteten der inne), du merket det så lett på svar som kom, ført forsiktig, så veltet hele forsiktigheten gjerne ved at ei (!) kalte vedkommende ei drittkjerring, og det endte med at personen ble truet med barnevernet for uskikket som foreldre... Gjerne for å ha smakt på salami i svangerskapet. Nei, en kan bli varn rundt ørene for mindre.
Og i grunn så er jo dette fille ting som hormonelle bedrevitende kvinner blåser seg opp for.
Nettikette sier jeg bare.
Sunn fornuft og folkeskikk.

Nei, barnimagen.com har ikke forandret seg stort på de årene jeg har vært borte.
Jeg har vært innom litt den siste uken, sært iom at jeg IKKE er gravid, men jeg er en nettsmyger... Jeg kikker på det meste på nettet, nysgjerrig nettsmyger, det er meg!
Og ja, jeg skulle gjerne vært gravid, absolutt, jeg svaner det så innmari, kanskje derfor også jeg smyger innom?
Joda, godt mulig.
Selv om jeg ikke hører hjemme der, så er det litt kos allikevel.





søndag 17. juli 2011

Sterk indre uro og aldri så lite irritert

Noen ganger får jeg en helt syk indre uro og jeg blir noe så vannvittig irritabel.
Når jeg blir sånn skal det ingenting til før jeg bare klikker.
Alt irriterer.
Følelsen begynner alltid med at jeg har så mange planer, jeg har så mye jeg vil gjøre, og isetdet for å gå over i en hypermaniskfase, så blir jeg irritert.

Enten så går jeg over i en hypermaniskfase, hvor det finnes få grenser for hva jeg kan gjøre. Jeg er flink til å planlegge, og veldig kreativ....

.... Eller så kommer jeg her, som jeg er nå, Bare irritasjon, det kribler over alt, det kjennes om jeg har maur under huden.
Jeg kjenner mine begrensninger, og det er forferdelig.
Jeg føler meg bundet, jeg kan ikke gjøre det jeg vil, det jeg ofte MÅ gjøre akkurat da.
Ofte kommer den indre uroen istedet for manien i en periodehvor jeg er veldig sliten.
Så kanskje krever det ekstra opplagthet å bli manisk?
JEg har ingen ide, det er bare dette jeg observerer, gang på gang.
I det siste har det dessverre blitt mye irritasjon..

lørdag 16. juli 2011

Hiihi, se hva jeg har fått!

Er det ikke flott??
Tonje (søs) har kommet hjem fra Thailand i dag og hun hadde med seg dette til meg.
Jeg syns det var veldig fint, og det lignet jo nesten på en prikk på bildet.
Hun var veldig stolt selv, og det skjønner jeg godt, det var jammen meg en god ide!
Det mangler liksom skriften på bildet, men jeg kan ikke ha det hengende i stuen syns jeg. Nei dette var perfekt.
Jeg liker det mer og mer :)
Nå lukter det godt av oljemaling i stuen, I like it!

Dette blir bra å henge opp i det nye huset,hvis vi en gang finner et hus da, forhåpentligvis i nærmeste framtid.

Og ja,det var veeeeldig fint å få Tonje hjem, nå er nesten alt som det skal være :))

Harry Pottereventyret er over..

... Og det er ganske melankolsk.
Det er trist.
Og det er litt tomt.
Selv om Harry Potter var over for fire år siden, når den aller siste boka kom ut, så har mange Harry Potterelskere tviholdt på at det faktisk ikke er helt slutt enda.
Men nå er det, ugjennkalelig slutt...Selv for de mest harbarka Potterfans.
Mange vil gjerne lese bøkene en gang til, og en gang til... Men Pottereventyret er slutt, ikke noe nytt skjuler seg i historien, uansett hvor mange ganger du leser, og ser filmene. Du vet hva som skjer, du vet hvordan det ender... Ja du vet hvordan det til og med kunne ha endt.

Jeg vil si det igjen, Harry Potter bøkene, og historien i det hele tatt er helt fantastisk.
Filmene klarer å vise litt av magien, men i forhold til bøkene blir det kun en uendelig svak skygge av den originale historien.
Men filmeeventyret er bra nok for de som ikke har lest, de er faktisk ok for de som har lest, men det er ALLTID noe som mangler i filmene.

Jeg så den siste filmen på fredag, og som antatt så kunne jeg ikke holde tårene tilbake. Historien er så magisk, og så uendelig overveldende, og ikke minst sår. Det er et punkt i meg som gråter hver gang jeg hører om dette siste avsnittet i eventyret. Ja virkelig, jeg får klump i halsen av bare å skrive om det.
Så mye kunne vært annerledes, men nettopp fordi det er som det er så blir det så stort.

Filmen var bra, en av de aller beste Potterfilmene.
Den tilfredsstiller mange, hardbarka fans likerden også, selv om mange av dem i likhet med meg selv, syns at den kunne vært lenger, den kunne vist mer av forfatterens geniale plott.
Plttet som her tydelig viser at det har vært planlagt i hver minste detalj, helt fra den første start.
Igjen, jeg bøyer meg i støvet for en fantastisk forfatter.
Jeg kommer som mange andre til å lese bøkene om igjen, selvom jeg allerede har lest alle bøkene 7 ganger.... Men jeg blir nok aldri ferdig.

tirsdag 12. juli 2011

Ting som skjer

Tenkte jeg skulle dele litt av al som skjer i hodet mitt disse dager.
Vi har tenkt å selge leiligheten å kjøpe oss en større bolig.
Forhåpentligvis et hus, eller i det minste et rekkehus.
Med denne beslutningen kom mange tanker, det er jo en stor omveltning, og mye må ordnes og ting må planlegges.
Det er feks en del ting som må ordnes på i leiligheten, jeg legger den ikke ut for salg slik den er i dag, med hull i veggen etter minsten, en frynsete benkeplate på kjekken, lamper som ikke virker for det elektriske i huset er helt på tur, eller en vannkran som ikke virker, den gir bare kaldt vann.
Et sinnsykt stygt blått soverom og en terrasse som virkelig treger en vask...

Det er litt å gjøre, og det passer meg ikke.
Jeg er sliten for tiden, og jeg bekymrer meg, for økonomi og fremtid, da virker det så tungt å gå igang med slike prosjekter.
Spesielt siden det ikke er så lenge til det skal stå ferdig.
Jeg har ikke overskudd, og jeg føler ingen kan hjelpe, dette er noe jeg må gjøre selv, jeg og misteren jeg bor med.

Det blir i det minste deilig å fåen større plass å bo, DET gleder jeg meg til.
Men,jeg gruer meg også kitt, for jeg er så dårlig på forandring.
Godt som vondt,rar jeg ja.

lørdag 9. juli 2011

Alt for mange tanker... Får ikke sove...

Hodet mitt er fult av tanker, store tanker, viktige tanker.
Tanker jeg ikke klarer å sortere og plassere, tanker om ting jeg aldri har tenkt før, tanker som trenger oppmerksomhet, kjempestore tanker.

Tankene rommer store ting, som avgjørelser, rette og gale, men hva er hva? Hva er rett og hva er galt?Tanker om avgjørelser som forandrer alt, for alltid.
Veiskillet skriker tankene mine... VEISKILLE!
Jeg må ta en avgjørelse, jeg må komme til et standpunkt, nei flere.
Men det er så vanskelig, fordi tankene handler først og fremst om drømmer, drømmer jeg har, o livet jeg lever.
Drømmene er store,og de er oppnåelige, de er virkelige, om jeg handler rett.
Alle drømmene kan oppnås, alle veier de liketungt, er like viktige og betyr så uendelig mye, for meg. Men skal alle bli virkelighet så må de oppfylles i riktig rekkefølge... Men hva er riktig rekkefølge?
Jeg vet ikke.
Jeg føler meg liten med altfor mye ansvar.
Jeg orker ikke tenke, men jeg kan ikke la være.

Jeg klarer ikke sove, til det er tankene for store, for virkelige.


Helt enkelt: tomat og mozzarellasalat

Tomat og mozarellasalat er en helt nydelig forrett, eller en god liten rett om du har brød ved siden av.
Du blir faktisk mett av en slik porsjon, kanskje det er pga osten?

Hvis jeg skal sette noen vanskelighetsgrad på denne retten, blir det 1, eller hvis mulig 1/2. Det vanskeligste blir å skjære tomatene og osten, som ikke er vanskelig om du har en ok kniv.

Når du velger mozzarella ost har du en del å velge mellom, det viktige her er at du velger en fersk type som ligger i lake.
Du har i hovedtrekk 4 å velge mellom.
*Den mandarinstore laget av kumelk, mild og god i smaken.
*Den mandarin store laget av bøffelmelk og importert fra Italia, mild og syrlig i smake, men smaker litt mer og anderledes fra den laget av kumelk.
*Mozzarelline- Små kuler laget av som regel kumelk.
* Perlline- Enda mindre kuler laget som regl på kumelk.
*Mozzareall light- For de som vil ha en lettere variant.
(Alle disse er fersk type, de andre hardere variantene egner seg best som strø på pizza, eller i sauser.)

Min favoritt er den vanlige, store osten laget på kumelk.

OPPSKRIFT!
2-3 personer.
* 2 mozzarella
*4 tomater
* en potte frisk basilikum
* Balsamicoeddik
* salt og pepper, helst nykvernet

Del i skiver, legg annenhver, eller hvordan du ønsker å gjøre det.
Strø godt over med salt og pepper, hell litt balsamico over og pynt med en god kvast med fersk basilikum, eller riv av blader og ha over.
Det er ikke verre, og det er kjempe godt!!

onsdag 6. juli 2011

Hva skjer med meg?

Over en lengre tidsperiode, altså måneder, har jeg vært så utrolig følsom.
Følsom på den måten at jeg blir rørt av den minste ting.
Jeg kan gråte over de rareste ting, seriøst. jeg er direkte sippete!
Det er så lite meg.

Det som er så fasinerende syns jeg, er at jeg for første gang i mitt liv (utennom når jeg har vært gravid) er mer var på positive ting som skjer rundt meg, enn de negative.
Til vanlig så er jeg ekstremt sårbar når det gjelder vonde,urettferdige ting som skjer andre mennesker.
Nå derimot er det de gode tingene som får meg til å føle....

Herrefred, alt det eg har sippet over altså.
-Når minsten kom å la hendene rundt nakken min og sa "jeg er såååå glad i deg", ja de måtte jeg rett å slett tørke en tåre.
- Barn som er ekstra begavet, spesielt når det gjelder synging, jeg kan grine i evigheter av det.
- Jeg blir rødt hver gang jeg er med på en fødsel, følelsene til foreldrene griper meg så veldig. Jeg føler meg priviligert at jeg kan dele det med dem.
- Når jeg så siste trailer av Harry Potter så stortutet jeg.
- Når jeg fikk vite sikker dato for når søsteren min kommer hjemmom fra Thailand, ja da måtte det gråtes.
- Da jeg var med på en setefødsel, og den ene foten kom ut først, og barnet rørte dovent på foten... Det er noe av det søsteste jeg har sett. Ja da måtte jeg tørke en tåre og smile til faren som strålte mot meg. Nei det er lykke det.

Jeg vet ikke helt hva jeg syns om dette føleriet.
Ikke det at jeg ikke har følt før, men jeg ar ikke sippet.
Nei, jeg er IKKE gravid, for de som gjerne lurer på det.
Jeg er bare litt følsom.

tirsdag 5. juli 2011

Travelt med sommerfri


Det var ikke måte på hva jeg skulle bruke denne sommeren til.
Først skulle vi til Thailand for å besøke mins søster og co, vi gledet oss til det. men så plutselig skulle visst de hjem til Norge denne sommeren, så da gikk ikke det. Liten vits å reisened dit når de reiser hjem.

Så var planen å fortsette med opp-pusningsprosjektet her i leiligheten
. Eller pynting blir det vel,nytt kjøkken og noen strøk maling... For ikke å nevne sparkling av et digert hull på gangen som minsten har laget.
Det ble godt gruset når skatteoppgjøret kom, penger igjen.. Men myyyye mindre enn først ventet.
Jaja, soso....

Siden jeg er hardt arbeidende student i hverdagen, og det kan være litt hardt innimellom, så la jeg me en liten plan at JEG skulle slappe av i sommer. Bare ha
fri, bare gjøre det JEG ville.
Altså lese litt bøker, produsere uendelig i min hobbyverden, lese litt pensum for neste år (ja, det syns jeg er kjekt), knaskje sove litt lenger, noe jeg tviler på at det hadde blitt noe av. Måle litt i rolig tempo her hjemme, få vekk den grelle blå fargen på soverommet feks.. Det er jo en godt begynnelse.
Ja, det og mye mer.

MEN, helt i stedet for alt dette, eller kanskje litt i tillegg til noe av dette da, så velger jeg å jobbe.
Noe som mange vil tenke er helt komplett idioti, i og med at jeg overhodet ikke trenger å jobbe for pengene sin del.
Jeg er på det som fra gammelt av kalles "omskolering" og får "lønn" (lang historie).
SÅ velger jeg å jobbe, noe jeg tjener minimalt på,ihvertfall hvis du ser på lønn, penger.
Utennom litt feriepenger neste år.
Ikke er det relatert til sykepleieutdanningen min heller, egentlig, så jeg får heller ikke opparbeidet meg yrkeserfaring, og jeg hadde muligens fått bedre lønn om jeg hadde valgt å jobbe som sykepleier, noe jeg blir neste sommer hvis alt går etter planen.
Nei, tid og lønn i minus, ihvertfall tid.
Lønn får jeg, om enn noenlunde det samme som jeg hadde fått ellers, men jeg jobber, jeg lever ikke på staten, så det er en bonus i seg selv det.
Men det er jobben som drar, og jeg har til nå ikke angret et eneste sekund av det.
Jeg jobber på føden, som barnepleier.
Og jeg elsker det.
Jeg kan ikke få utrykt sterkt nok hvor fornøyd jeg er.
Jeg stortrives så enormt, og om jeg var skråsikker før at jeg vil bli jordmor.
Så er jeg skråsikker med fres i nå.

Jeg har nevnt det før, og nevner det igjen:
Ønske om å bli jordmor var det som dro meg inn i sykepleien i første omgang.
Og det drar meg videre hver eneste dag, det er grunnen til at jeg begynner å lese på pensum før skolen begynner,det er grunnen til at jeg bor på skolen de to siste ukene før en eksamen, og bare leser og leser for å få beste karakter overhodemulig for meg.
Av og til blir jeg fornøyd med karakterene, men noen ganger blir jeg ikke fornøyd. SÅ jeg skal ta opp to eksamener i høst, men putt, det er kjekt med eksamen.

Jeg vet hvor vanskelig det er å komme inn på jordmorutdanningen, og har du et mål så mådu jobbe for det.
Og det er det jeg gjør.
Det er det jeg gjør hele tiden.